På tide å drenere?

14.02.2013 (Oppdatert: 14.02.2018) Øyvind Akselsen

Etter mange fuktige år og veldig laber aktivitet på dreneringsbiten, blir det fra i år innført ett tilskudd på kr 1000,- pr da til drenering av arealer som tidligere er grøftet.

Spor som dette har vært ett vanlig syn etter høsting de siste årene.

 

 

Dette er midler som skal forvaltes gjennom SMIL-ordningen, og det skal søkes landbrukskontoret i den enkelte kommune.

Det er lagt opp til at en søknad skal inneholde grøfteplan med kart, beskrivelse av tiltaket og at søker skal ha miljøplan trinn 2. Detvil si en prioritering av miljøtiltakene på gården.



Tilskuddet skal gis til både systematisk og usystematisk grøfting, profilering og omgraving av myr. Støtte kan derfor både være pr da eller omregning til pr løpemeter grøft. Det er ikke avgjort omavskjæringsgrøfter kan gå under dreneringstilskuddet eller om dette eventuelt fortsatt må søkes av SMIL-midlene.



Dessverre er endelig regelverk ikke klart enda, og signalene vi har fått tilsier at det nok vil gå ett par måneder til før alt er klart. For å få tilskuddet, må søknad være godkjent før gravearbeidene starter.



Samtidig som vi observerer dårlig drenering, må vi finne årsaken. Renner vannet inn fra området rundt? Er det jordpakking eller plog/harvesåle som gjør at vannet ikke trenger ned til grøftene? Eller er det det gamle grøftesystemet som ikke fungerer?



Senvinter og tidlig vår er en fin tid å se over dreneringssituasjonen på gården. Ta med en spade nå før gresset grønnes og finn frem utløp for dreneringsgrøftene. Merk hvor de er så blir det lettere å følge med videre utover i sesongen. Se over inntakskummer og innløp til bekkelukkinger. Rens vekk alt som kan hindre vannet i å renne inn, eller bli med ned i rørene. Mange steder kan det med fordel settes opp ei rist slik at kvist og annet ikke renner inn. Men husk å se etter og holde rista rein så den ikke tetter.



Ofte kan litt vedlikehold hjelpe veldig på dreneringssituasjonen.



Avskjæringsgrøfter mot vei eller utmark er også ett annet forsømt område. Bruk litt av seinvinteren til å rydde opp i kanter og buskas som vokser seg innover på jordet. Å fjerne litt av vegetasjonen helt inntil jordet vil hindre at avskjæringsgrøfta gror igjen. Sjekk også avløp fra disse grøftene. Hvis slike prosjekter vil være med på å hindre overvann og flomme utover jordene og dermed hindre erosjon, kan disse være tilskuddsberettiget gjennom SMIL-ordningen. Uansett vil mere lys gjøre at det tørker raskere opp og kulturplantene trives bedre.



Man regner med at dreneringsgrøfter har levetid i 30 til 60 år og mange arealer som ble grøftet på 50, 60 og 70 tallet trenger ny drenering. Kanskje det kan legges nye ledninger mellom gamle, eller bare på langs uavhengig av gamle systemer, eller kanskje på tvers og ett helt nytt system? Mulighetene er mange, men drenering og det å lede bort vann er ett viktig tiltak for å kunne opprettholde eller øke avlingene i fremtiden.



Hvis du ønsker en befaring og hjelp til utarbeidelse av en dreneringsplan, eller en diskusjon rundt drenering så bare ta kontakt med en av oss, Øyvind Akselsen, 48163081 eller Knut Berg, 48163079



NLR SørØst har egne timesatser for disse tjenestene.







 





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.