Positiv effekt på jordhelse ved bruk av kompost

14.12.2020 (Oppdatert: 14.12.2020) Hilde Olsen, Hilde Marie Saastad

Som en del av prosjektet «Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte» har NLR Øst i feltforsøk over tre år observert hvordan tilførsel av kompost påvirket jordlivet og avlinger.

I 2018 var det størst avling av rødbeter i leddet som var tilført mest kompost. Foto: Hilde Olsen

Tre år etter at komposten ble tilført viste jordprøver fra alle ledd tendenser til lav aggregering, med mye løst og ubundet materiale samt få store aggregater og lite hulrom mellom aggregatene. Prøven fra leddet som fikk tilført mest kompost synes å ha en noe forbedret aggregering og bedre generelle biologiske forhold sammenlignet med prøvene fra kontroll og ledd tilført mindre kompost.

Rapporten «Nasjonalt program for god jordhelse» beskriver god jordhelse ved at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon og andre jordfunksjoner. Jordhelse som begrep innebærer økt vektlegging av livet i jord, organisk materiale og jordstruktur inn denne sammenhengen. En jord med god struktur har god vannhusholdning og større evne til karbonlagring, reduserer forurensning til vann og luft, og har de beste forholdene for god plantevekst. God jordstruktur er avhengig av et allsidig og aktivt jordliv, og for de fleste jordtyper også av et visst innhold av organisk materiale.

Kompostforsøk

Det ble i 2017 lagt ut et storskalafelt i Rygge med tre ruter på rundt 1 daa hver. Ledd 1 var ubehandlet, ledd 2 ble gitt 2 tonn hagekompost fra Lindum, og ledd 3 ble tilført 4 tonn av samme kompost. På feltet ble det dyrket løk i 2017, beter i 2018 og knollselleri i 2019.

Jordlivsprøver

Før komposten ble spredt ble det tatt ut jordlivsprøver som ble sendt til VitalAnalyse. Senere i sesongen ble det tatt ut jordlivsprøver sommer og høst. Feltet ble videre prøvetatt tre ganger i 2018 og to i 2019.  Sommeren 2018 var som kjent den varmeste og tørreste sommeren i manns minne og det var også synlig i jordlivsprøvene fra sommeren. Vi har derfor kun tatt med resultater fra vår og høst i oppsummeringen av resultatene i figuren nedenfor.

Figur: Oppsummering av jordlivsundersøkelser viser en positiv tendens når det gjelder biodiversitet (Shannon Index) i ledd tilført kompost.

Forhold mellom sopp og bakterier

Sopp finnes som frittlevende encellede organismer og mer komplekse strukturer som sopprot (mykorrhiza), eller fruktlegemer. Noen arter lever sammen med planter ved at de danner mykorrhiza, som knytter soppen til planterøtter. På den måten kan soppen og plantene dele næringsstoffer med hverandre. Andre typer sopp er parasitter eller nedbrytere. I sur jord med få bakterier, spiller sopp en viktig rolle som nedbryter og leverandør av plantenæring. I alle prøver tatt ut i 2017 og 2018 var påvisning av sopp i jorda ubetydelig. I 2019 var det mer forekomst av sopp i ledd som var tilført kompost. Dette er positivt for jordlivet.

De fleste bakteriene i jorda livnærer seg på organisk materiale, og er til nytte ved at de produserer næring til dyr og planter. Noen resirkulerer organisk materiale og mineraler, andre omdanner nitrogen fra lufta. Jordbakterier spiller, sammen med mange sopper, en viktig rolle for det naturlige kretsløp av grunnstoffer som karbon, nitrogen og svovel. I 2017 viste analyser lav aktivitet og ingen mobilitet på bakteriene i de fleste prøvene.

I følge Vital Analyse gir forholdet mellom sopp og bakterier en pekepinn på jordsmonnets økosystem. I økosystem som er på et tidlig utviklingsstadium, for eksempel jord som forstyrres regelmessig, forekommer pionerarter som har en kort livssyklus, med rask vekst og høy evne til oppformering, slik som bakterier og ugras. Denne jorda finnes på mange jordbruksareal.  Økosystem som er mer utviklet, som for eksempel skogsjord, legger forholdene til rette for arter som vokser senere og lenger, og er mer sensitive for forstyrrelser. God jordbruksjord har som regel en balansert likevekt mellom bakterier og sopp, heller enn ekstrem dominans av den ene eller den andre. Det er typisk for degradert matjord å ha en dominerende forekomst av bakterier. Analyser fra 2019 hadde best forhold mellom sopp og bakterier (1:13) i prøver fra ledd 3, tilført mest kompost, og dårligst forhold (1:42) i prøver fra ledd 1.

Protozoer (encellede dyr)

Protozoer er en gruppe encellede dyr. Amøber er et eksempel på disse dyrene som er avhengig av oksygen og finnes i det øverste jordlaget. De frigjør næring til planter når de spiser sopp og bakterier.

Flagellater og ciliater er eksempler på andre protozoer som jordlivsprøver undersøkes for. Ideelt skal en jordprøve inneholde moderate mengder av mange ulike grupper protozoer, med god diversitet innenfor gruppene (Vital analyse).  Før påføring av komposten var forekomsten av protozoer tilnærmet lik i prøver fra ledd 1 og ledd 3. I 2019 gir Vital analyse en best vurdering av prøver fra ledd 3 og dårligst diversitet i prøver fra ledd 1.

Tendenser til positiv effekt på avling

I 2017 var det ingen positiv effekt på avling etter tilførsel av kompost. Årsaker til at økt mengde kompost ga redusert avling etter tilførsel på siltjorda kan skyldes at det i ruta med 4 tonn kompost var mer rotugras, etter at det hadde vært ulike ugrasstrategier i forkulturen på storrutene. En annen årsak kan være at komposten var litt for grov slik at den første året bandt noe av næringen.

I 2018 hadde vi også kompostforsøk på grov sandjord med potet, og det var tendenser til positiv effekt på avling etter tilført kompost i begge forsøksfelt. Denne sesongen var svært tørr, og rutene som fikk tilført mest kompost hadde en bedre evne til å holde på vann og næring. Dette viste seg spesielt på den grove sandjorda som er veldig tørkeutsatt. På siltjorda var det stedvis skorpedannelse, og det ble registrert innsnevringer i rødbete som medførte at betene brakk. Vi så mindre av dette i ruta som var tilført mest kompost.

En jord med god jordstruktur holder bedre på vann og næring, og gir bedre forhold for rotutvikling. Denne jorda har også flere porer som sørger for luftutveksling av drenering av overflødig vann. Siltjorda har stort potensiale for å få en bedre jordhelse ved gjentatt tilførsel av kompost av god kvalitet. På grov sandjord kan tilførsel av kompost kan også gi bedre vannlagringskapasitet.

Lag din egen kompost

En spørreundersøkelse foretatt av NLR Øst (2018) viser at interessen er stor for både produksjon og bruk av kompost. Mange produsenter er interessert i å tilbakeføre planterester fra produksjonen uten å risikere spredning av ugras eller andre skadegjørere. Kontrollert gårdskompostering er en god metode. NLR Viken har laget en veiledning til gårdskompostering som er tilgjengelig på deres nettsider.  

Flere veier til god jordhelse

Oppbygging av god jordstruktur ved tilførsel av kompost er en tidskrevende prosess. I tillegg til bruk av kompost vil vi videre se på flere tiltak for å fremme og opprettholde god jordhelse, slik som bruk av fangvekster, vekstskifte og tilpasset jordarbeiding. Jordas tilstand kan også gjerne vurderes ved hjelp av spadeprøver og forekomst av meitemark.

Prosjektet er støttet med midler fra Fylkesmannen i Østfold og NLR Grøntsatsing. Mer informasjon om virkning på næring og avling finner du i rapporten.

Kilder

NLR Øst (2020), Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte, Rapport.

Malmer, Anne Lene (2017), Gårdskompost, fagartikkel, NLR Viken.

Nasjonalt program for jordhelse, Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse. Rapport fra Landbruksdirektoratet, nr. 13/2020 28.02.2020.

NLR Øst (2018), Utredning av muligheter for organisert kompostering, Rapport.

 

 

 

 

 

 

Fullstendig rapport

Les rapporten i sin helhet (PDF)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.