Vask og desinfeksjon av utstyr, kasser og lager betyr ikke at alle skadegjørere blir drept, men at antallet mulige sjukdomsorganismer går ned og at risikoen for smittespredningen reduseres. Alle kasser og hele anlegget må vaskes med såpe og varmt vann eller damp. Skyll med rent vann etterpå. Om temperaturen er høy nok og får virke lenge nok er dampvaskeren veldig effektiv i seg sjøl.
Soleksponering er alltid bra for å redusere risikoen for at skadegjørerne overlever. La potetkassene tørke i sola etter vasking før de blir satt under tak. Oppbevaring av kasser under tak øker dessuten kassenes varighet med 70 %.
Start med å fjerne jord og planterester
Det viktigste er å starte fysisk fjerning av jord og planterester, slik at effekten av vask og desinfeksjon blir best mulig. Skrap vekk løs jord og planterester som har satt seg, slik at du kommer til med vann og desinfeksjon. Spyl deretter kasser, utstyr og lager med vann og såpe. Bruk høytrykksspyler eller dampvask. Såpe er viktig for å løse opp inntørket bakterieslim og plantesaft, og fungerer i seg selv som en desinfisering.
Vellykket desinfeksjon
Å desinfisere uten først å foreta en grundig vask er ikke å anbefale, da dette er bortkastet tid og penger. God effekt av desinfeksjon oppnår du når jord og planterester er fjernet før desinfeksjon. Det er viktig å ta for seg alt utstyr som har vært i kontakt med jord og knoller. Derfor må både kasser, golv, vegger og tak desinfiseres. Husk også å ta med ventilasjonskanalene.
Det er viktig å desinfisere alle overflater. Type overflate, om den er porøs eller ikke, kan være med å avgjøre valget av desinfeksjonsmiddel. Kjør gassinga i 10-15 minutter eller mer når alle overflatene er fuktige. Steng deretter lageret i to uker, slik at desinfeksjonen får virke godt.
Vasking med vann mellom sesongene er best
Når vi legger årets avling inn på lager ønsker vi at kvaliteten holder seg best mulig fram til forbruker. Det er ikke ønskelig med overføring av skadegjørere fra forrige sesong over på ny avling. Har du hatt et skikkelig «råtereir» med bløtråte på lageret er en ordentlig reingjøring av kasser og utstyr helt nødvendig.
Vasking av lager, kasser og annet utstyr etter endt lagersesong kan hindre at jordbårne sopp- og bakteriesjukdommer, nematoder og ugrasfrø spres til nye jorder og overføres til neste års avling.
For å opprettholde god kvalitet på potetene og unngå avlingstap på lageret skal relativ luftfuktighet så høy som mulig uten at kondens oppstår (> 95%). Under disse forholdene er det mange sopper og bakterier som trives godt.
Støvsug lageret i leveringssesongen
Løs jord på gulv og rundt omkring i lageret gir økt risiko for oppsmitting av sølvskurv og blæreskurv. Ved å støvsuge jorda reduseres risikoen for spredning av soppsporer gjennom ventilasjonslufta.
Skadegjørere som følger jorda på knoller, lager og utstyr
Eksempler på sjukdommer som følger med potetene inn fra jordet er lys ringråte, sølvskurv og blæreskurv.
Lys ringråte er en vanskelig bakteriesjukdom å bli kvitt. I følge Plantevernleksikonet kan rester av råtne knoller som blir liggende igjen på overflater av maskiner og utstyr være smittefarlig i minst ett år, selv om det tørker inn og blir utsatt for en veldig kalde vinter. I følge undersøkelser fra USA kan lys ringråte overleve i opptil tre år på harde flater, mens den på treverk (vegger og potetkasser) kan overleve i opptil sju år. Nå er ikke lys ringråte en veldig vanlig sjukdom på potet i Norge, men overlevelsesevnen sier litt om hvilket smittepotensialet planterester med bakterier har.
Sølvskurv kan overleve i minst 9 måneder på skumma isolasjon og i jord på golvet inne på et lager. Undersøkelser fra USA har vist at soppen kan overleve i inntil 3 måneder på stålsanwich (wisaform kryssfiner og metallplater). Soppen trives godt under fuktige forhold, og kan sporulere og spre seg inne på et lager når temperaturene er mellom 2 og 27oC. Sølvskurv kan spre seg til knollene fra lagervegger, isolasjon, kasser og poteter angrepet av sølvskurv.
Blæreskurv er en annen soppsjukdom som vi betegner som en lagersjukdom. Den angriper potetknollene de siste par ukene før innhøstinga, og følger med potetene inn på lager. Dersom det følger mye jord med inn på lager ved høsting kan soppen spre seg på lageret. Blæreskurv kan også smitte fra knoll til knoll under sortering. Undersøkelser fra Storbritannia viser at blæreskurv fint kan overleve på lager fra en sesong til neste.
Lagerrom, kasser og utstyr brukt i potetproduksjonen kan ha med seg skadegjørere som sopp, bakterier, insekter, nematoder, og ugrasfrø. Mange av disse skadegjørerne kan spres fra knoll til knoll eller felt til felt på utstyr eller under lagring og kan forårsake problemer i neste års avling hvis ikke de blir fjernet eller redusert.
Spredning med maskiner
De fleste skadedyr kan elimineres effektivt ved å fjerne all jord og rusk fra feltutstyr før de forlater et felt og går inn i et annet. Potethøstere har med seg mest jord, etterfulgt av ploger, og deretter ulikt jordarbeidingsutstyr. Skadegjørere som kan spre seg inkluderer nematoder, ugrasfrø og forskjellige jordboende sjukdommer.
Borghild Glorvigen
