Biostimulanter – stressmestring for poteter

Biostimulanter skal styrke plantenes naturlige stresstoleranse. Landbruket står foran økt press fra klimaendringer, med behov for tilpasninger til ekstremvær. Målet med biostimulanter er bedre mengde og kvalitet i avlingen, til tross for tørke, kulde eller andre abiotiske faktorer.

For å få mer kunnskap og erfaringer om biostimulanter i potetproduksjon under norske forhold, har NLR hatt flere forsøk og utprøvinger av biostimulanter.

I 2020 ble Quantis prøvd ut i storskala i en Oleva åker i Grue. I 2021 ble Acadian prøvd ut i storskala i Lady Claire og Folva i Solør-Odal, og samme år ble Quantis, Biotrac, Acadian og Acrecio testet i feltforsøk med ulike sorter og steder i landet (Østfold - Colomba, Innlandet - Peik, Trøndelag – Lady Claire, Nord Norge: Gulløye, Mandel og Troll). Også i Vestfold har NLR prøvd ut de samme, og andre typer biostimulanter.

Biostimulanter supplerer god agronomi

Biostimulanter kan bestå av forskjellige stoffer med forskjellige virkningsmekanismer. Fordelaktige bakterier, sopp, algeekstrakter, humusstoffer og uorganiske stoffer er noen eksempler. Komplekse blandinger kan vanskeliggjøre forståelse av virkningsmekanismene. Selve variasjon i jord, mikroliv og planter kan også gjøre det komplisert å tolke effektene.

Siden biostimulanter ikke har noen juridisk definisjon, spiller industrien en nøkkelrolle i definisjon og promotering av begrepet. Lovverket setter et klart skille mellom biostimulanter, biopesticider (plantevernmiddelregelverk), og gjødsel (gjødselregelverk). Det forventes at det innen 2022 kommer på plass et EU-regelverk for biostimulanter som vil sette krav til type dokumentasjon av effekter med mer.

God effekt av biostimulanter er avhengig av innsikt i virkningsmekanismene, plantenes behov og miljøbetingelser. Det blir alltid et supplement til god agronomi!

Små, men positive effekter!

I feltet med Oleva til pommes frites (Findus) i Grue, ga 3 behandlinger med Quantis (ved 10-15 cm ris, 1. og 3 tørråtesprøyting), større avlingsandel over 55 mm, uten at det ble økt totalavling. Det ble også høyere tørrstoffinnhold, og lavere (bedre) fargeindeks.

Jorda var en tørkesvak sandig siltjord uten vanning. I 2020 var plantene i feltet i vannbalanse hele sesongen, derfor fikk vi ikke sett om Quantis virket positivt ved tørkestress. Det er vanskelig å si om resultatene skyldes andre forhold, og hvordan det hadde utviklet seg hvis vekstsesongen var lenger. Mange faktorer spiller inn i storskalaforsøk, men når både knollstørrelse, tørrstoff og fargeindeks var bedre med Quantis tyder det på at middelet har hatt en effekt.

I feltene med Acadian i Lady Claire og Folva ble også Lebosol PotatoCare og Lebosol Magnesium prøvd ut. Her var det derfor flere faktorer som spilte inn, og forskjellene var også små på behandlet og ubehandlet. Det var en tendens til økt avling og knollansett. I Lady Claire var det liten forskjell i tørrstoff, mens for Folva var det tendens til både høyere tørrstoff og bedre fargeindeks.

I 2021 hadde NLR Øst, Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge forsøk med utprøving av biostimulanter i potet. Forsøket hadde 5 behandlinger der biostimulantene Acadian, Acrecio, Quantis og Biotrac ble sammenlignet med ubehandlet rute. Alle behandlingene var bladbehandlinger, og i ledd med Acadian og Acrecio var det i tillegg beising ved setting.

NLR Øst testet i Colomba, Innlandet i Peik, Trøndelag i Lady Claire og Nord-Norge i Troll, Gulløye og Mandel. Feltene ble gjødslet etter normen. Tilstrekkelig vanning og nedbør gjorde at plantene ikke ble utsatt for tørkestress. Resultatene viser ulike effekter av preparatene, med noen signifikante forskjeller.

Total avling varierte avhengig av behandling og sort, men signifikante forskjeller (p%=2) ble kun sett i felt med Gulløye, i Målselv. Den største avlingsøkningen i alle felt var med Acadian – 121,7 og Acrecio. I andre felt reagerte Lady Claire (Acrecio og Biotrac), Mandel – (Biotrac, Acrecio, Acadian og Quantis), Peik (Acadian og Acrecio) og Troll (Acadian og Acrecio) positivt på behandlingene med biostimulanter.

P% i Gulløye var = 2, mens det ikke var signifikante forskjeller i andre felt.

Effekten av biostimulanter på antall knoller varierte mellom preparater og sorter, men resultatene var ikke signifikante. Bare i Colomba var det en viss trend for flere knoller (p% = 11). Biotrac og Acrecio ga største effekt i Colomba og Peik, Acadian og Acrecio i Troll og Gulløye, mens i Mandel ga Biotrac og Acadian flest knoller.

Det var ikke signifikante forskjeller i tørrstoff innholdet i ulike sorter og behandlinger. Interessant var det at Gulløye og Mandel reagerte positivt på behandlinger med Acadian, Acrecio og Biotrac, mens Colomba, Peik og Lady Claire (unntatt Biotrac), og Troll fikk en liten nedgang i tørrstoff innholdet sammenliget med ubehandlet ledd.

Frodighet ved spiring og ved BBCH 20 ble også registrert. Det var signifikante forskjeller i Gulløye (p% = 5 og 4,5 ved spiring og BBCH 20), og største effekt ble observert i ledd med Acadian og Acrecio (131,3 og 125 % av kontroll ledd). Ellers ble ingen signifikante forskjeller sett, men det var noen positive trender i frodighet ved spiring (Colomba – Acrecio og Biotrac; Peik – Biotrac).

Biostimulanter ga positiv effekt på andel store knoller i 6 av 6 felt. Colomba reagerte best på behandlinger med Biotrac og Quantis; Peik på Acadian; Lady Claire på Quantis og Biotrac; Troll på Acadian, Biotrac, Acrecio og Quantis; Gulløye på Acadian og Acrecio mens Mandel på Biotrac, Acadian og Quantis.

God investering eller Keiserens nye klær?

Biostimulanter har vist noen små, men positive effekter på avling, antall og sortering av knoller i forsøk i 2021. Det er ikke grunnlag for direkte sammenligning av resultater fra de forskjellige feltene, siden det er forskjellige sorter og plasseringen er spredt i hele landet. Resultatene bør altså tolkes lokalt og for dette året.

Det er interessant å se at noen preparater kan gi større planter i tidlige utviklingsfaser og ha effekt på antall knoller, total avling og flere salgbare knoller. Under sesongen 2021 var det ikke forhold for å registrere stress, derfor kan vi ikke se noen systematisk sammenheng mellom stress og virkning av biostimulanter, slik produsentene spår at det skal være. En klar konklusjon er uansett at om ikke biostimulantene sender potetene rustet som keisere ut i den forestående vekstsesongen, så går de i alle fall ikke dårligere kledd enn de var!