Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til rødløk

17.12.2019 (Oppdatert: 08.01.2020)

Etter at det vinteren 2016/17 ble observert luftfylte porer i de tre ytterste lagene på rødløk, satte NLR Viken og NLR Øst igang et prosjekt for å se på mulige årsaker til dette.

Porøse lag i rødløk fra 2016-sesongen. Foto: Hilde Marie Saastad

NLR Grøntsatsingsprosjektet N-gjødsling og rykketider til rødløk er nå ferdig og sluttrapport er skrevet av Torgeir Tajet i NLR Viken. Prosjektet ble startet for å se etter mulige årsaker til indre porøsitet i rødløk. 4 feltforsøk er utført i NLR Øst og NLR Viken over to år. Det er ikke tidligere utført forsøk med N-gjødsling og rykketider til rødløk, kun til gul.

Les rapporten i sin helthet med alle tabeller og grafer: Sluttrapport – Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Sammendrag

Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rød løk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2016/17, ble det igangsatt et prosjekt for å undersøke om rykketid og nitrogengjødsling hadde betydning for skallkvalitet og lagringsevne til løk. NLR-Øst og NLR-Viken har i 2017 og 2018 hatt forsøksfelt for å undersøke dette. Prosjektet er finansiert av Norsk Landbruksrådgivning med midler fra NLR Grøntsatsing. Forsøkene har vist at utsatt rykketid har betydning for andel løk med porøse skall når andre forhold ligger til rette for at porøse skal utvikles. Mengde tilført nitrogen ser ikke ut til å ha betydning for danning av porøse skall i løken.

Bakgrunn

Vinteren 2016/17 ble det hos Larvikløk registrert betydelige mengder løk som mistet sin normale fasthet etter å ha blitt kjørt gjennom sorteringsanlegget. Ved tradisjonell gjennomskjæring etter sortering var de 1 – 3 ytterste skjella glassaktige og vasstrukne. Dette skjedde til tross for at løken kjentes hard og fin ut når den kom inn til pakkeriet. Det var stor forskjell fra parti til parti om løken ble medtatt gjennom sorteringsanlegget eller ikke. Tilgang på bor, kalsium, og vann, røff behandling ved sorteringsline på pakkeriet, høsteteknikk, løksort, gjødslingsnivå for nitrogen og rykketid ble diskutert som mulige årsaker til problemet.

Da Larvikløk skar over løken på tvers istedenfor tradisjonell deling på langs, ble det registrert at flere løk hadde porøse skall med små luftporer, mest i det ytterste skallet, men også i skall nr 2 og 3 fra yttersiden. Disse løkene ble bløte når en klemte på dem. Løk uten disse luftporene ble ikke bløte på samme måte.

Enkelte produsenter leverte mer porøs løk enn andre, og det så ut til at rødløk og spesielt sorten Retano så ut til å ha mer hyppige forekomster av porøs løk. I sjakta ned i kulverten fra lageret til pakkeriet hos Larvikløk ble løken utsatt for røff behandling. Her ble linja bygget om og gjort mer skånsom mot løken, og dette gjorde sitt til at problemet ikke ble like stort. Det var likevel ønskelig å undersøke om en kunne finne ut årsaken til den porøse løken. Derfor ble det satt i gang et forsøk med ulik mengde nitrogen i delgjødslinga kombinert med ulik rykketid på løken.

Forsøksplan

I 2017 og 2018 ble det etablert ett forsøksfelt i NLR-Øst og ett i NLR-Viken. Feltene ble lagt i etablert åker. Sorten Retano, setteløkstørrelse nr. 3 ble valgt. Produsenten utførte grunngjødslinga og satte igjen senger til manuell setting av løk for å sikre nøyaktig likt antall løk pr forsøksrute i forsøksfeltet.

Delgjødslinga i feltet med kalksalpeter opp til 14 eller 18 kg N ble gjort av NLR. Det høye N-nivået ble valgt for å prøve å framprovosere kraftig vegetativ vekst i rødløken og se om det kunne gi utslag i eventuelle forskjeller. Det var viktig at det ikke hadde vært brukt husdyrgjødsel på feltet de siste 3 år, for å sikre at mineralisering av nitrogen fra organisk materiale ikke skulle skape ukontrollert støy i forsøksfeltet. Det ble valgt 4 rykketider fra 10% legde i løkriset og ukentlig deretter. Alle rykketider ble kombinert med begge nitrogennivåer. Alle feltene ble lagt ut med 3 gjentak.

Nitrogenmengde:

A: Totalt 14 kg Nitrogen (tilføres som YaraLiva kalsalpeter i delgjødsling ca 1. juli)

B: Totalt 18 kg Nitrogen (tilføres som YaraLiva kalksalpeter i delgjødsling ca 1. juli)

Rykketider:

1. Ved begynnende legde (10 %) - noter dato – noter legde

2. En uke etter rykketid 1 - noter legde

3. En uke etter rykketid 2 – noter legde

4. En uke etter rykketid 3 – noter legde

Etablering og gjødsling

For hver "blokk" med gjødselnivå A og hver "blokk" med gjødselnivå B ble det gjødslet ½ sengebredde til siden for blokka. Dermed ble det en kantseng midt i feltet og en halv kantseng på hver side som ble gjødslet likt som blokka den lå inntil.

Hver rute var 9 m lang, men det ble trukket fra 0,5 m i hver ende ved rykking ved registrering og høsting, slik at høsteruta ble 8 m lang.

Måling av tilvekst på løken (ble utført 2017 i NLR-Viken)

Det ble valgt ut to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4). Det ble telt opp 50 løk på hver rute. Hver uke ble diameter på de samme 50 løk målt med tommestokk. Første registrering ble gjort 20. juli og deretter ved hver av rykketidene og ved innhøsting. Dette ble gjort for å kunne si noe om tilvekst på løken mot høsting.

Rykking høsting og lagergjennomgang

Første rykketid, ledd 1, ble gjort ved 10% legde. Vurderingen av legde ble gjort ut fra et gjennomsnitt for hele feltet. Ledd 2 ble rykket 1 uke etter første rykking. Ledd 3 ble rykket 2 uker etter første rykking. Ledd 4 ble rykket 3 uker etter første rykking.

"Liggetid" for løken ute skulle være inntil det var ett grønt blad igjen i sentrum - dvs 10-14 dager, i henhold til gammel "tommeltott" regel. Løken ble lagt inn på tørke med 200C med god viftekapasitet i 10-14 dager. Løken hos NLR-Viken ble lagt inn på Brunlanes løklager og fulgte tørke og lagreforløpet med nedkjøling, slik som den øvrige løken på lageret.

Ved gjennomskjæring på jordet ble løken kun skåret på tvers for å telle antall løk med porøse skjell. Ved gjennomgang på lager ble løken skåret både horisontalt, for å vurdere porøse skjell, og vertikalt, for å vurdere indre råte.

Vurderinger på jordet i juli

  • Gjennomsnittlig antall blad pr. løk 20. juli (50 fortløpende løk i en av midtradene)
  • Vurdering av bladmasse (1-9) 20. juli. 9 er mye og 1 er lite.
  • Måle diameter på 50 løk i to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4)

Vurderinger på jordet ved rykking

  • Måle diameter på 50 løk i to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4)
  • Rykk 8 meter høste- og vurderingsrute
  • Grensene mellom rutene må holdes adskilt.

Vurderinger på jordet ved innkjøring

  • Ta ut 2 poser til uttak 1 og uttak 2 med 100 løk i hver pose fortløpende i ruta. Hver pose veies.
  • Ta ut en pose med 100 løk fortløpende for størrelsesvurdering. De samme 100 løk skal etterpå undersøkes for porøsitet.
  • Vei resten av løken på høsteruta.

Uttak 1 fra lager i desember 2017:

  • Halstykkelse
  • Skallkvalitet 1-9, 9 er 2-3 tørre hele skall som omslutter løken
  • Læraktige skjell (antall av 100)
  • Glassaktig skall (antall av 100)
  • Sjukdommer/råte (antall av 100) – beskriv hvilken råte
  • Porøsitet i løkskallene (grad av porøsitet, antall porøse, antall skjell som er porøse)

Uttak 2 fra lager i april 2018:

  • Skallkvalitet 1-9, 9 er 2-3 tørre hele skall
  • Læraktige skjell (antall av 100)
  • Glassaktig skall (antall av 100)
  • Sjukdommer/råte (antall av 100) – beskriv hvilken råte
  • Porøsitet i løkskallene (grad av porøsitet, antall porøse, antall skjell som er porøse)

Resultater

Vestfold 2017

Feltet ble lagt på siltig mellomsand på Gjennestad. Jordanalysene viste 6% mold, pH6,7-6,9, P-AL 18- 22, K-AL 15-17, Mg-AL 20-23 og Ca-AL 150-200. 2017- sesongen var svært fuktig med mye nedbør og mye utvasking. Dette ga behov for å supplere med nitrogen i mange løkåkere.

Vestfold 2018

Vekstsesongen 2018 var spesielt tørr uten nedbør fra begynnelsen av mai til midten av august. All løken på Østlandet var avhengig av vanning, både for å spire og for å vokse og utvikle seg. Oppspiringa var likevel dårlig og ujevn i de fleste åkrene. Varmen i juli gjorde også sitt til at løken begynte modning med løkdanning alt for tidlig, og lenge før planta var stor nok til å produsere stor løk. Generelt for 2018 ble det alt for få planter pr daa og alt for mye små løk. Det var tidlig legde i feltet, 80% - 90% allerede 26. juli. Derfor ble rykking av de første rutene gjort da, men det ble naturlig nok ikke noe tydelig forskjell i legde ved de ulike rykketidene.

Avling

2017-sesongen var våt med mye utvasking. Det var også mye utvasking etter at delgjødslingene med nitrogen ble utført. Det ble derfor heller ikke utslag for å øke fra 14 til 18 kg N/ daa. Avlingsnivået var middels, og lå i overkant av 4000 kr/ daa både i Østfold og Vestfold. At løken ikke la på seg noe særlig fra første til siste rykketid kan henge sammen med at det var lite nitrogen igjen i jorda. 2018-sesongen var krevende med tørke og varme, selv om det ble vannet regelmessig. Avlingsnivået lå rundt 4000 kg/ daa. I begge felta la løken på seg ca 40 kg pr dag fra første til siste rykkedato.

Porøse skall

Fra feltet i Østfold 2017 var det tydelig økt andel porøse skjell ved utsatt rykketid. Antall løk med porøse skjell økte fra høsting til januar og ytterligere til gjennomskjæring i mars. Ved lagring fram til mai økte også antall porøse skjell for den løken som var rykket tidlig, slik at forskjellen mellom tidig og seint rykka løk ikke hadde så tror betydning. Utsatt rykketid ga tilsvarende økning i antall porøse skjell i Østfold 2018. Antall porøse skjell økte gjennom lagrinssesongen, og det var mest porøse skjell i det ytterste skallet. I Vestfold 2017 var det stor spredning og ikke mulig å se noen sammenheng mellom rykketid og antall porøse skjell. Feltet i Vestfold i 2018 var jevnere og bedre enn i 2017, og det var lite, under 2% løk med porøse skall i feltet. Når det kun frekventerer 1-2 av 100 telte løk gjør en løk stort utslag.

Høyeste nitrogengjødsling ga høyest gjennomsnittlig andel løk med porøse skjell i Østfold 2017 ved skjæring i april, men det var ikke sikre forskjeller. Ellers er det ikke funnet effekt av nitrogengjødsling på antall løk med porøse skall i de andre forsøka.

Salgbar avling ved utsatt rykketid

Tidligere forsøk på Toten 1993-96 har vist at selv om løken legger på seg 35-40 kg pr dag ved utsatt høsting antall kg salgbar avling ned når løken lagrer til våren. Nedgangen i salgbar avling ved utsatt rykketid skyltes økt ånding, mer gråskimmel, mer læraktige og glassaktige skjell, mer groing og mer bakterieråte. I tillegg presenterte løken seg dårligere ved senere høsting.

Tilsvarende effekter er ikke registrert i de fire forsøka i Østfold og Vestfold i 2017 og 2018. Selv om utsatt rykketid har gitt økt vekttap og økt utsortering gjennom lagrinssesongen, har ikke tapet på lager vært større enn avlingsøkningen ved utsatt rykketid. En vesentlig forskjell mellom forsøksserien på Toten og forsøksserien i Østfold/ Vestfold er første rykkedato. Første rykkedato for de fleste feltene på Toten var i slutten av august. Første rykkedato for de fleste felta i Østfold/ Vestfold var førsten til midten av august. Det er derfor ikke nødvendigvis noen motsetning mellom resultatene i førsøkene. Det kan tyde på at det lønner seg å høste nå avlingsverdien målt på jordet er størst mulig fram til siste uka i august.

Både i forsøka på Toten og i forsøka i Vestfold/ Østfold vokste løken med ca 40 kg pr dag i perioden. Dette tilsvarer ca 3 mm pr uke for ei løkavling på 4000 kg, midlere diameter 6,5 mmm og 30.000 løk pr daa.

I gjennomsnitt for de fire felta i Østfold og Vestfold i 2017 og 2018 var det ikke utslag i salgbar avling eller svinn på lager ved å øke N-tilførselen fra 14 til 18 kg pr daa.

Konklusjon

Det er flere faktorer som påvirker danning av porøse skall i løk.

Det ser ut til at rødløk er med utsatt for porøse skall enn gul løk, og det ser ut til at det er sortsforskjeller.

Nitrogengjødsling ser så langt ikke ut til å ha betydning for utvikling av porøse skall.

Utsatt rykketid har betydning for danning av porøse skall når andre forhold ligger til rette for at porøse skall oppstår. Det ser ikke ut til at rykketid er nok alene til å gi økt andel løk med porøse skall, fordi det i felt med lite porøse skall heller ikke var noen forskjeller i forhold til rykketid.

Hvis det i utgangspunktet er porøse skall i løken, ser det ut til at lang lagring øke antall løk med porøse skall.

Etter gjennomgang av handteringslinja på Larvikløk og utbedring av punkter der løken tidligere fikk røff behandling, har løk med porøse skall ikke blitt bløte på samme måte. Ved skånsom behandling ser det ikke ut til at porøse skall fører til nevneverdige kvalitetsmessige problemer.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.