Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte med grønnsaker og potet

17.12.2018 (Oppdatert: 17.12.2018) Hilde Marie Saastad, Ninni A Christiansen, Hilde Olsen

I tillegg til å finne gode metoder for kompostering ønsket NLR Øst å undersøke hvordan kompost påvirker produksjonen og jordas produksjonspotensial over tid gjennom feltforsøk.

Spredning av kompost på storskalafelt med grov sand i Rygge. Foto: Hilse Olsen

Vi har sett på hvordan tilførsel av kompost påvirker avling, næring og jordliv i det samme året som komposten tilføres, og årene fremover. Prosjektet er støttet med midler fra Fylkesmannen Østfold og NLR Grøntsatsing.

Kompostforsøkene er lagt opp som storskalafelt med tre storruter. En rute var ubehandlet, en ble gitt 2 tonn hagekompost fra Lindum, og en ble gitt 4 tonn av samme kompost. Det ble i 2017 lagt ut et felt på et areal med sandig silt. Det ble dyrket gul kepaløk på feltet i 2017, og rødbeter i 2018. Det ble registrert avling på syv utmålte ruter i hver behandling. Vi ville også undersøke virkningen av kompost i potetproduksjon og i 2018 ble det lagt ut et storskalafelt på areal med grov sand. Det ble registrert avling på fem utmålte ruter i hver behandling. Det ble i alle forsøkene tatt ut jordlivsprøver til Vital Analyse, samt jordprøver til Eurofins.

Tendenser til positiv effekt på avling
I 2017 var det ingen positiv effekt på avling ved tilførsel av kompost (figur 1). Årsaker til at økt mengde kompost ga redusert avling etter tilførsel på siltjorda kan skyldes at det i storruta med 4 tonn kompost var mer rotugras, etter at det hadde vært ulike ugrasstrategier i forkulturen på storrutene. En annen årsak kan være at komposten var litt for grov slik at den første året bandt noe av næringen.

I 2018 var det tendenser til positiv effekt på avling etter tilført kompost i begge forsøksfelt. Denne sesongen har vært svært tørr, og rutene som har fått tilført mest kompost har hatt en bedre evne til å holde på vann og næring. Dette har vært spesielt viktig på den grove sandjorda som er veldig tørkeutsatt. På siltjorda var det stedvis skorpedannelse, og det ble registrert innsnevringer i rødbete som medførte at betene brakk. Vi så mindre av dette i ruta som var tilført mest kompost.

Jordlivsprøver
I 2018 ble det tatt ut tre jordlivsprøver i grønnsaksfeltet og to i potetfeltet. Sommeren 2018 var som kjent den varmeste og tørreste sommeren i manns minne og det var også synlig i jordlivsprøvene fra sommeren. Når det gjelder forhold mellom sopp og bakterier er det stor forskjell på prøver fra siltjorda (1:25) og den grove sandjorda (1:8). Prøven fra sandjord, ledd 3, tatt ut september hadde det beste forholdet mellom sopp og bakterier. I tillegg hadde denne prøven også høy aktivitet blant bakteriene. På begge jordtyper får vi best resultat på mikroskopering på ledd 3 (4 t kompost), den første høsten etter at komposten er tilført. Disse resultatene finner vi ikke året etter at komposten er tilført. Sesongen 2018 var en spesiell sesong med ekstrem varme og tørke. Nye prøver neste sesong kan gi flere svar på om effekten av komposten har vært kortvarig.

Rapport
Fullstendig rapport kan leses her (PDF-dokument).

Rapport

Prosjektgruppa består av Hilde Marie Saastad, Ninni A. Christiansen og Hilde Olsen fra NLR Øst i samarbeid med NLR Viken. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Østfold og NLR Grøntsatsing. Rapporten kan leses i sin helhet her.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.