Slåmaskiner med og uten stengelbehandler kombinert med sprede- og venderive

Vi har hatt ulike slåtte- og grasbergingsforsøk siden 2010 og nå er det på tide å konkludere. Slåmaskinen er nøkkelen til suksess eller fiasko i grasberginga. Lav stubbing med slåmaskinen gir stor fare for å få jord- og husdyrgjødselrester inn i föret senere i bergeprosessen og gir gjæringsfeil i konserveringa. Forsøkene viser at bruk av slåmaskin med stengelbehandler som kan bredspre godt pluss sammenraking rett før opplukking/berging har gitt betydelig bedre fortørking og totalt sett billigere grasberging sammenlignet med der det fortørkes i streng etter slåmaskiner med stengelbehandler og bredsprederslåmaskiner uten stengelbehandler. Ja bredsprederslåmaskin uten stengelknekker er billigere, mindre energikrevende og mer arbeidseffektivt slik at selve slåinga blir billigere, men fortørkinga er så mye dårligere at resten av grasbergingsprosessen blir mye dyrere. Forsøk og mange målinger viser at hver økning i fortørkingsgrad med 1% enhet i området 25 - 35% tørrstoff i graset gir mer pakkevillig gras og ca. 5 FEm mer i hver rundballe. Mer fôr i hver balle gir færre baller totalt med dertil mindre kostnader til pressing, plast, ensileringsmiddel, handterings- og hjemtransportkostnader.

I alle slåmaskinforsøkene i NLR Agder blir det for alle maskiner tatt ut representative prøver flere ganger undervegs i tørkeprosessen for å undersøke tørkefart. Det blir også målt slåttebredde, beregnet % tørkebredde av totalarealet, presset, og pakket baller. Etter konserveringsprosessen blir ballene veid og tatt fôrprøver av. Resultatene fra tidligere forsøk er i Forsøksmeldingene for 2010 - 2021.

I forsøket utført i 2022 ble det prøvd gode bredsprederslåmaskiner med og uten stengelbehandler og hver av disse ble prøvd med og uten sprederive 2 – 3 timer etter slåinga. Forsøksarealet hadde jevn jord og tett jevn 1. års eng sådd 2021 med Spire Surfor Normal med timotei, engsvingel og litt rødkløver. Våren 2022 ble enga gjødslet med 4 tonn fanespredd storfêgjødsel + 30 kg 25-2-6 per dekar.

Følgende slåmaskiner ble brukt:

• Kverneland 2832 M trepunktmontert slåmaskin uten stengelbehandler med bredspredning.(Venstre bilde).

• Kverneland / Taarup 4232 slepeslåmaskin med stengelbehandler med bredspredning. (Høyre bilde).

Stubbehøyde for begge slåmaskiner var 8 - 9 cm. Graset ble slått litt etter skyting 14/6 kl 15.15 – 15.45. Ved slåinga var det nettopp doggfritt gras med tørrstoffinnhold 18,5 %. Det ble tatt ut representative tørkeprøver av alle ledd undervegs i tørkinga med 3 timer mellomrom unntatt på natta mellom kl. 21 – 09. Temperaturen i tørkeperioden var 19 - 24 grader på dagen og 12 - 15 grader på natta. Sprede- og venderiva Kverneland 8452 ble kjørt 14/6 kl 18 som var 2,5 timer etter slåinga på de ledd som skulle spres/vendes. Graset lå og fortørket cirka 2 døgn hvor det 16/6 kl 15.30 – 16.15 ble rakt sammen med Pøttinger Top 762 C torotors samlerive. 16/6 kl 17.15 – 18.00 ble det fortløpende presset 3 baller fra hver slåmaskin- og sprede/venderivekombinasjon med John Deere C441 R fastkammer kombi rundballepresse. Alle baller var uten ensileringsmiddel, de ble på grunn av høyt tørrstoffinnhold pakket med 10 lag plast og så straks fraktet hjem og lagretnær uthuset. 6/9 ble alle baller veid og det ble tatt ut leddvise fôrprøver som ble analysert for tørrstoffinnhold, fôrkvalitet og gjæringskvalitet. Ferdigkonservert nettoavling i forsøksslåtten viste seg å være hele 519 Fem/daa.

Resultat fra forsøk med ulike slåmaskiner og med og uten sprederive hos Åge og Ruben Gyland i Flekkefjord 2022.

Parametere som er ganske like for alle ledd: 560 g NDF/kg ts, 57 g aske/kg ts, 6 – 12 g melkesyre / kg ts og 6 – 8 g eddiksyre / kg ts.

Parametere der verdien er lavest uten stengelbehandler versus høyest (best) med stengelbehandler: 0,83 – 0,86 Fem/kg ts, 130 - 138 g råprotein/kg ts, 70 - 73 g AAT/ kg ts, 2 - 11 g PBV/kg ts.

Parametere der verdien er høyest uten stengelbehandler versus lavest (best) med stengelbehandler: 6 – 25 gram smørsyre / kg ts.

• Begge slåmaskinene bredspredde godt. Slåmaskinen uten stengelbehandler la graset ganske jevnt på 87 % av total slåttebredde, mens slåmaskinen med stengelbehandler la graset jevnt på hele 97 % av total slåttebredde.
• Kjøring med sprede- og venderive jevnet graset så graset lå og tørket på hele arealet og fikk løftet opp gras som hjulene hadde presset ned under slåinga.
• I tidligere forsøk har gras etter slåmaskin med stengelbehandler gitt 4 – 5 % høyere tørrstoffinnhold enn slåmaskin uten stengelbehandler. I forsøket i 2022 lå graset lenge og tørket og forskjellen mellom slåmaskin med og uten knekker ble betydelig større enn ved lavere tørkegrad. Slåmaskin uten stengelbehandler uten vending oppnådde 34 % tørrstoff mens maskin med stengelbehandler uten vending oppnådde 46,9 % tørrstoff. Både i forsøket i 2021 og i 2022 oppnådde vi ganske identisk tørrstoff % om det var brukt slåmaskin uten stengelknekker pluss etterfølgende spredning/vending eller om det var brukt slåmaskin med stengelknekker og uten spredning/vending etterpå.
• Kjøring med sprede- og venderive etter slåmaskin uten stengelknekker gav 11 % enheter økning i tørrstoffinnhold i 2022. I 2021 ble forbedringen på 4 – 5 %. Kjøring med sprede- og venderive etter slåmaskin med stengelknekker gav bare 3,6 % enheter økt tørrstoffinnhold i 2022, litt mindre økning enn i 2021.
• Som normalt hadde baller med høyest tørrstoffinnhold lavest vekt, men likevel mest fôrenheter i hver balle. Ved dette høye tørrstoffinnholdet, var det som forventet ca. 4 Fem mer fôr per balle med + 1 % tørrstoff.
• I forsøket i 2022 gav slåmaskin uten stengelbehandler uten spredning/vending mislykket fôrkvalitet med masse feilgjæring. Fôret hadde masse smørsyregjæring, proteininnholdet var lavere, mye protein var nedbrutt til ammoniakk, det var energireduksjon på 0.03 Fem/kg tørrstoff, svært lite sukker igjen og 10 % lavere fôropptakspotensiale sammenlignet med de beste behandlinger som var bredsprederslåmaskin med stengelbehandler.

Økonomiberegninger

• Slåmaskiner: Totaløkonomiberegninger er utført i beregningsprogrammet «Grovfôrøkonomi». Beregningene tar med alle kostnader til traktorer, maskiner, personer, diesel og materiellforbruk. Beregningene viser at bredspredermaskin med stengelbehandler må tørke graset 2 – 3 % enheter bedre enn slåmaskin uten stengelbehandler for å ha samme totaløkonomi når fôret er ferdig presset og hjemtransportert. Tidligere norske og internasjonale forsøk viser at bredspredermaskiner med stengelbehandler som kan bredspre godt, gir i gjennomsnitt ca. 4 – 5 % enheter høyere tørrstoffinnhold i graset sammenlignet med gode bredsprederslåmaskiner uten stengeknekker når graset høstes inn ved 30 – 35 % tørrstoff. Å kjøre med bredsprederslåmaskin med stengelbehandler er derfor nettoøkonomisk lønnsomt.
• · Sprede- og venderive krever en helt egen ekstra arbeidsoperasjon med dertil utgifter til traktor, rive og person. Selv om sprede- og venderiver er rimelige i innkjøp og ikke trenger stor traktor, så er det ekstra arbeid og kostnad. Ekstrakostnaden dekkes inn dersom graset øker tørkegraden med 3,5 – 4,5 % enheter tørrstoff. Minst må tørrstofføkninga være når sprede- og venderiva brukes mye (gård på 600 dekar) og størst må økningen når riva brukes mindre (Gård 300 dekar). Ved slåmaskin uten stengelbehandler har tørrstoffinnholdet i forsøkene økt med 4 – 11 % enheter og ekstra spredning/vending anses derfor lønnsomt. Ved bredsprederslåmaskin med stengelbehandler har kjøring med sprede- venderive gitt tørrstofføkning på 3,5 – 4 % enheter. Oppnådd tørrstofføkning har dekket inn merkostnadene, men det er ikke noen gevinst av ekstraarbeidet.

Totalvurderinger

• Slåmaskin med stengelbehandler er dyrere, vi bruker mer diesel og med større arbeidsforbruk sammenlignet med slåmaskin uten stengelbehandler, men stengelbehandler gir 4 – 5 % enheter bedre fortørking og færre baller. Besparelsen i pressing, pakking og hjemtransport er større enn merkostnaden ved slåinga med stengelbehandler. Bredsprederslåmaskin med stengelbehandler er derfor best totaløkonomisk.

• Kjøring med sprede- og venderive noen timer etter slåing gir bedre fortørking., men sprede- og venderive er en ekstra investering og en egen ekstra arbeidsoperasjon. Forsøkene 2021 – 2022 viser at tørkeforbedringen av vending er større etter slåmaskin uten stengelbehandler enn vi oppnår med å spre/vende i stengelbehandla gras. Spredning/vending er lønnsomt der det brukes slåmaskin uten stengelbehandler, men spredning/vending etter bra bredsprederslåmaskin med stengelbehandler er ekstraarbeid uten økonomisk gevinst.

• Med slåmaskin uten stengelbehandler etterfulgt av spredning/ vending, så blir forventet tørrstoffinnhold og arbeidsbehov ganske identisk med der en bruker slåmaskin med stengelbehandler uten etterfølgende spredning/vending. Totaløkonomisk kommer slåmaskin med stengelbehandler uten vending bedre ut.

Forsøksdata

Forsøksvert Åge og Ruben Gyland, Flekkefjord, 1. års eng, Slått 14/6 kl. 15.30, Sprede- venderive 14/6 kl 18, Raking 16/6 kl 16.15. Presset 16/6 kl. 17.30.