Oppskrift på bruk av integrert plantevern
På NIBIO sin nettside ligger "IPV-veileder for utplantingsplanter". Her er det fokus på generelle metoder, mens i artikkelen «Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter» er det fokus på praktisk bruk av nytteorganismer og plantevernmidler. Veileder og artikkel utfyller hverandre og er samkjørt via linker.
Integrert plantevern på bievennlige utplantingsplanter
For at utplantinsgplantene skal kunne merkes som bievennlige, må plantene være attraktive for bier og andre pollinerende innsekter. I tillegg må plantene være dyrket slik at det ved salg ikke er ettervirkning av plantevernmidler som er skadelig for pollinerende innsekter. På hjemmesiden til NLR Viken finner du Hefte bievennlig IPV strategi.
Amerikansk blomstertrips og nelliktrips
Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste utplantingsplanter og kan gjøre stor skade.
Trips spres hovedsakelig med planter, men voksne trips kan fly inn fra vegetasjonen utenfor. Trips kan spre virus. Vær spesielt oppmerksom på at karanteneskadegjøreren tospovirus spres med amerikansk blomstertrips.
Overvåking av trips
- Sjekk gule limfeller regelmessig og se etter trips.
- Rist noen tilfeldige valgte planter over et hvitt ark for å oppdage trips før det blir synlig skade på plantene.
- Se også etter planter med symptomer på skade; hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli deformerte blad, vekstpunkt og blomster.
Forebyggende tiltak mot trips
- Heng opp gule limfeller til overvåking og fangst av voksne trips.
- Blås ut tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) på alle hold med planter.
- Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for rovmidd, bør det sprøytes med et aktuelt plantevernmiddel samme uke som potting før det kan settes ut rovmidd. Ta kontakt med din rådgiver om hvilket plantevernmiddel som kan brukes og når det kan settes ut rovmidd.
Tiltak ved angrep
- Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke blir salgbare.
- Heng opp mange gule limfeller til fangst av trips.
- Ved store angrep virker ikke tripsrovmidd godt nok, og plantene må sprøytes med kjemiske plantevernmidler før det kan settes ut ny tripsrovmidd.
Kommentar
Les mer om bruk av tripsrovmidd (N. cucumeris) mot trips i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.
Rovmidd (Amblyseius montdorensis, A. swirskii og Amblydromalis limonicus), rovmidd (Stratiolaelaps scimitus, tidligere kalt Hypoaspis miles) og rovtege (Orius majusculus) virker også mot trips. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle i utplantingsplanter fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnad.
Bladlus
Angrep av ulike bladlusarter, blant annet grønnflekket veksthusbladlus og ferskenbladlus er vanlig på utplantingsplanter.
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask spredning. Bladlus kan spre virus.
Overvåking
- Sjekk limfeller regelmessig og se etter bladlus med vinger.
- For å vite om du kan bruke snylteveps, må bladlus uten vinger artsbestemmes. Rist plantene over et hvitt ark og se om du finner bladlus.
- Små angrep gir ikke synlig skade, men store angrep gir et klissent belegg og hvite hudrester av bladlus på bladene.
Forebyggende tiltak mot bladlus
- Sett ut snyltevepsen Aphidius colemani og snyltevepsen A. ervi en gang i uken. Ulempen med forebyggende utsett er at det er dyrt. Snylteveps virker bare mot fire bladlusarter. Hvis det er angrep av en annen bladlusart, så har snylteveps ingen effekt.
Tiltak ved angrep
- Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke blir salgbare.
- Ta kontakt med NLR Viken for artsbestemming for å se om snylteveps virker mot denne bladlusarten.
- Ved angrep av bladlus kan det sprøytes en gang med et aktuelt plantevernmiddel for å få ned smittepresset.
- Sett deretter ut snylteveps A. colemani hvis det er angrep av ferskenbladlus eller agurkbladlus.
- Sett ut snyltevepsen A. ervi hvis det er angrep av grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus.
Kommentar
Les mer om bruk av snyltevepsene Aphidius colemani og A. ervi mot bladlus i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.
Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) og gulløyelarver (Crysoperla carnea) virker også mot bladlus. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle i utplantingsplanter fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnadene.
Bruk av kjemiske plantevernmidler
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep. Ved store angrep av bladlus og trips, bør det behandles med plantevernmiddel for å få ned smittepresset.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot trips og bladlus i prydplanter i veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
Alle foto: NLR Viken
Hent artikkelen som PDF: IPV skadedyr i utplantingsplanter 2021 08 25
