Meldugg
Det finnes veldig mange ulike arter av meldugg. Mange av melduggartene er spesialiserte og angriper ett eller få planteslag. Ett unntak er arten veksthusmeldugg (Erysiphe polyphaga/Oidium), som har relativt mange vertplanter i veksthus.
Dahlia, petunia, superpetunia, calibrachoa, gerbera, hortensia, eføy, stemor og verbena er sommerblomster som lett angripes av veksthusmeldugg.
Overlevelse og spredning
Meldugg spres med sporer ved luftstrømmer. Det kan gå 3-10 dager fra infeksjon til synlige symptomer på plantene. Melduggsporer spres effektivt i varmt, tørt klima, mens infeksjonen krever høy luftfuktighet. Fritt vann på bladene er ikke nødvendig for infeksjon, det kan tvert imot virke hemmende.
Symptomer og skade
Ved angrep av meldugg dannes et hvitt til gråaktig, luftig belegg av sporer og sopptråder (mycel) på plantene. I noen planteslag, for eksempel ildtopp og verbena, fører melduggangrep til nekrotiske brune flekker med mindre fremtredende hvitt belegg. I tillegg til å lage sjemmende flekker på plantene, fører også meldugg til nedsatt fotosyntese og dermed redusert vekst.
Bekjempelse
I tillegg til sortsvalg er klimastyring, gjødsling og vanning viktige forebyggende tiltak. Unngå store variasjoner i temperatur og fuktighetsforhold gjennom døgnet og sørg for optimal vanning og gjødsling slik at plantene i minst mulig grad stresses.
Kjemisk bekjempelse av meldogg vil være nødvendig i utsatte sorter der smittepresset er høyt. Sprøyt ved begynnende angrep. Topas 100 EC (penconazol og cyclohexanon), Fungaflash (imazalil) og Thiovit jet (svovelpreparat) er plantevernmidler godkjent mot meldugg i veksthusproduksjon av prydplanter. Meldugg utvikler raskt resistens mot kjemiske plantevernmidler. På plantevernmiddeletiketten står det derfor ofte angitt maks antall behandlinger på de samme plantene og oppfording om å veksle mellom ulike midler.
