Vurder verdien av biovarme

02.11.2016 (Oppdatert: 02.11.2016) Lars Kjuus

Den smarte sparer både penger og miljøet Biovarmeanlegg er både miljøvennlig og kostnadsbesparende, dersom varmebehovet på gården er stort.

Virke fra egen skog, med liten alternativ verdi, kan være aktuelt råstoff til biofyringsanlegg på gården. NLR tilbyr rådgiving innen gårdsvarmeanlegg, og hjelper deg med å sette opp kalkyler og regnestykker. FOTO: Lars Kjuus.

Hvor stort ditt varmebehov på gården er, avgjør lønnsomheten i anlegget. Det er her snakk om antall kilowatttimer som forbrukes.  Dette kan en greit komme frem til ved å se på hvor mye strøm en bruker i dag, mengde fyringsolje og vedforbruk, som er de viktigste kildene for å vudere behovet.

Mange øker sitt forbruk når man får tilgang på billig energi. Det blir gjerne et større areal i boligen som blir holdt varmt, verkstedet har konstant høyere temeperatur og ved korntørking er en ikke så redd for å treske litt råere korn da en har billig tørking når anlegget først står der. Det store forbruket av varme har vi gjerne i mange av de kraftfôrkrevende produksjonene.  Her kan det være svært gode muligheter for å spare kostnader ved å bytte ut propanbrennere og dieselfyr.  I mange tilfeller vil også biofyring gi et bedre innemiljø som bedrer produksjonen. Med biofyring blir de variable kostnadene per kilowatt lave, mens de faste kostnadene er høye på grunn av anleggskostnadene.  For å investere i store anlegg, kreves det at du trenger mye varme.  Ofte snakker vi om et forbruk på rundt 150.000 kWh for å få lønnsomhet. 

Kostnadene er svært varierende ut fra valg av anleggstype, muligheter for å benytte eksisterende hus, avstander mellom hus, tilgang på billig bioenergi med flere faktorer.  Dette må vurderes individuelt i hvert tilfelle.  Det er et krav for å få støtte fra Innovasjon Norge at anlegget skal være lønnsomt.  Ved mindre energiforbruk vil andre typer anlegg, som vedkjeler, være aktuelle.

Logistikk

Før en går i gang er det viktig å vurdere konsekvensene av å ha biofyringsanlegg.  Halmanlegg og vedanlegg krever at en fyrer ofte og må være tilgjengelig for å gjøre det.  Flisfyringsanlegg klarer seg mye bedre «alene». Flisfyringsanlegg har fått et litt dårlig rykte i forhold driftstabilitet, men ny teknikk har gjort dette vesentlig bedre og er i dag nesten helt problemfritt. Det er viktig å ta stilling til hvordan en skal skaffe seg biobrenslet, og om en har tid til det i tillegg.  For halmanlegg skal halm presses når den er tørr og den krever relativt stor lager. Mange fyrer disse anleggene med rundtømmer.  Dette virket kan komme fra egen skog eller det kjøpes.  Mange har også tilgang på gratis fyringsvirke til disse anleggene. 

Halmfyringsanleggene har relativt dårlig virkningsgrad og en skal være klar over sotfaren med disse anleggene. For flisfyringsanlegg har en mulighet til å kjøpe ferdig flis.  Da er en avhengig av å ha en flisterminal i rimelig nærhet.  Ellers kan en kjøpe rundvirke å få fliset det.  Mange har egen skog med dårlig betalt virke eller virke som det kanskje ikke er levering på i enkelte områder.  Da vil dette være gunstig å bruke på en gård.  For mange vil det være aktuelt å bygge et flislager i forbindelse med fyringsanlegget.

Skal en ha et vedanlegg vil dette kreve opparbeiding av ganske mye ved.  Dette kan være tidkrevende og en må legge det inn i timeplanen og sørge for at det plass der.

Korntørke

På Østlandet er det mange kornprodusenter som har et ønske om å tørke korn med biofyring.  Her det en utfordring fordi varmluftskorntørker krever stor effekt.  Vi snakker ofte om 250 til 400 kilowatt.  Det må da være en stor brenner som blir alt for stor resten av året til annet varmeforbruk.  Det er i dag en ordning med at en kan få støtte til biooljebrenner som 1,5 ganger så stor som den biokjelen en trenger resten av året.  Dette for å ha nok effekt til korntørkingen.

Alternativer

Det er i dag mange typer varmepumper.  Her snakker vi om luft til luft, luft til vann og bergvarme.  Teknologien på disse anleggene har også utviklet mye de siste årene og særlig blitt mer effektive ved lave temperaturer. Med dagens lave strømpris er dette svært ofte lønnsomme investeringer. Hvor lenge vi får beholde de litt særnorske lave strømprisene, er usikkert.  Dette er anlegg som gjerne blir installerte i bolighus.

I nye hus og ved restaurering av gange bør en absolutt tenke på å lage et opplegg vannbåren varme.  For de husene som allerede har vannbåren varme, vil generelt overgang til biofyring eller en for varmepumper være enklere. En skal heller ikke glemme vedovnene.  Det er viktig at en ovn en bruker mye er moderne og rentbrennede.  Dette for å få god varmeutnyttelse og for miljøet.  Det er derimot færre og færre som er hjemme på dagtid og tid til fyre i ovnen.

Solenergi

All energien kommer fra solen, men når en tenker solenergi tenker en gjerne på solcellepanel.  Det har også her skjedd stor teknisk utvikling så dette er blitt mer aktuelt i det siste.  Utfordringen her er at vi bor langt mot nord, og når vi trenger strømmen som mest, er det korte dager og lite sol. Det finnes også solfangere som monteres på hustak.  Disse varmer opp vann som en bruker til oppvarming av bolig.

 

Fakta

Johan Fredrik Thesen fra Nes på Romerike driver 950 dekar med korn. Av dette leier han 400 dekar. Kornproduksjonen er allsidig med mye høsthvete. Han er også svineprodusent og har 21 purker gjennom en purkering. Årlig fôres det fram 1300–1400 slaktegris. Resten av smågrisen selges. Thesen hadde svært store fyringsutgifter både til bolighuset, en tegelsteinsbygning fra 1863 med grunnflate på 210 m2 i to etasjer uten for mye isolasjon, smågrisproduksjonen og korntørka. I tillegg var det en gammel oljebrenner i kårboligen som måtte byttes ut. I dag tørker han alt kornet selv, og lagrer mye av det. Det er en del skog til gården, og han har derfor mulighet for eget biovirke. I tillegg kjøper han også en del tørrgran i tre meters lengder. Halm har han ikke brukt i fyren de siste årene.

 

Innovasjon Norge

Støtteordninger Innovasjon Norge har et bioenergiprogram med støtteordninger til gårdsvarmeanlegg, men også til bolig.  Det kan søkes støtte til bygging av fyrrom, varmeanlegg og varmeledninger også til bolighus.  Støtten er på inntil 33 prosent av kostnadene og med tak på 1 million.  Dette er nylig blitt hevet.  Det gis ikke støtte til   utstyr for brenselproduksjon, transport og brukt utstyr.  Det gis også støtte til bare bolighus med inntil 30000 for ved og halm og inntil 40000 for flisfyring.  For mer informasjon gå til nettsidene til Innovasjon Norge. I menyen finner du landbruk og bioenergiprogrammet, der står det mye nyttig.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.