Suksess krever vellykket etablering

30.09.2018 (Oppdatert: 30.09.2018) ,  Bjørn Inge Rostad | Nyhet

Grunnlaget for en god høstrapsavling avgjøres ofte om høsten. Høstrapsen må sås tidlig for å sikre god etablering og riktig plantestørrelse. En bra høstrapsplante bør optimalt oppnå stadie «8-8-8» før vinteren.

Etablering har alt å si for en vellykket rapsåker. Foto: Anna K. Berg

Dette innebærer at rota er 8 cm lang, rothalsen er 8 mm tykk og planta har fått 8 blader.

Gode forhold i høst

Det er i år sådd et rekordstort areal med høstraps. Etter salgstallene ligger høstrapsarealet på mellom 25 000-30 000 dekar. Det har vært noe varierende såforhold fra tørt til gode fuktighets forhold. Oppspiringen ser ut til å bli noe variabel etter forholda og noen arealer har blitt tatt opp og sådd høstkorn i stedet.

Otimalt planteantall

Spillkorn og grasugras kan føre til konkurranse om plassen, men og føre til at høstrapsplanten strekker seg og vekstpunktet blir for høyt før vinteren. Det er derfor viktig å sprøyte bort spillkorn og eventuelt grasugras. En skal helst ikke så mer enn maks 50 planter pr m2. Det optimale plantebestanden om våren er rundt 40 planter pr m2 . Da har en tatt høyde for at noe en av plantene går ut i gjennom vinteren. Sår en for tett blir det stor konkurranse i bestandet og vekstpunktet blir igjen for høyt.

Overvintring

Rapsplanter som er godt etablert tåler vinteren best. En rapsplante kan bli utsatt for flere utfordringer gjennom vinteren. Risikoen for vinterskader økes fra januar og utover. Det optimale er å ha et beskyttende snølag over rapsplantene, da kan plantene tåle lave temperaturer. Barfrost med streng kulde og vind er det få rapsplanter tåler over lengre tid. Forhold med mye is som tiner og fryser er spesielt skadelig. Når en skal vurdere overvintringen på våren, er det viktig at det er jevnt med planter på hele arealet. En kan tolerere at det er tynt med planter så lenge de er jevnt fordelt. Rapsplanten har svært stor evne å greine seg og utnytte plassen. Har en store «hull» uten planter vil en få mye ugras som balderbrå på disse områdene. En må ikke la seg skremme av at plantene har mistet bladene igjennom vinteren, det er ganske vanlig. For å se om det er liv i planta kan en se om det er grønne sideskudd på stilken og om rota virker frisk. Rota skal ikke være slapp. Bruk gjerne en kniv å skjære igjennom rota for å se om den er frisk eller ikke.

Vilt

Rapsplantene er attraktive for hjortevilt som rådyr og elg. Det er derfor viktig å ha et visst areal slik at beite- trykket ikke blir for stort. Rådyrene gjør mest skade da de spiser ofte stilken ned og tar vekstpunktet. Rådyra har små klover som kan stikke dypt nedi bløt jord og skade røttene.

Gjødsling

For å få en god etablering bør høstrapsen normalt gjødsles med 6-8 kg N i en NPK-gjødsel ved såing. I svenske forsøk har det vært en sikrere overvintring der det har vært gjødslet opp mot 8 kg N. Rapsplanten har forholdsvis grove røtter og må ha gjødsla tilgjengelig ved vekststart. Vårgjødslingen bør derfor utføres tidlig om våren – ofte sist i mars måned. Det er og fornuftig å dele vårgjødslingen i to omganger for å redusere faren avrenning a gjødsla.

Ugras

Balderbrå er det vanligste problemugraset i høstrapsen. Den spirer sammen med høstrapsen om høsten og vokser over rapsen utover sommeren. Mye balderbrå vanskelig- gjør treskingen ved at den henger seg på vinna og innmater- sneglen. Mye balderbråfrø blir med i tanken og fører til høyere fuktighet. Vi anbefaler å bruke Matrigon 72 SG om våren for å bekjempe balderbrå. Bruk 16,5 g + 50 ml Mero når det er god vekst i balderbråplantene. Temperaturen må minst være på 12 grader.

Skadedyr

Problemer med rapsglansbiller er vesentlig mindre enn våroljevekstene, dette fordi høstrapsen utvikler knopper mye tidligere og ofte før temperaturen blir høy nok for at rapsglansbillene har begynt å fly. I enkelte år med høye temperaturer om våren kan vi allikevel få noe skade av rapsglansbilla, så det er viktig å følge med.

Vekstskifte og forgrøde

Høstraps er en ypperlig forgrøde for hvete. Den sanerer sykdom og bedrer jordstrukturen. En får ofte opp mot 20 prosent meravling på høstkornet påfølgende år. Høstrapsen er ofte moden månedsskiftet juli-august og passer dermed utmerket som forgrøde til høstkorn. Høstrapsen har dyptgående pålerøtter  som har evne til å løsne jord. Røttene går langt ned i jordprofilen og danner gode dreneringskanaler.  Jorda er dermed bedre rustet for mye nedbør utover høsten.

Ny utgave av Grønt i fokus

Åpne nettversjonen av bladet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.