Møter om konsekvenser av tørken på Kalnes og på Hvam

11.07.2018 (Oppdatert: 11.07.2018) ,  Jan Stabbetorp | Nyhet

Planlegg fôringssesongen godt! Storfe kan leve godt og produsere kjøtt og mjølk selv om de får mindre grovfôr og mer fiberrikt kraftfôr enn normalt. Det var essensen fra et godt besøkt møte på Grønt Fagsenter på tirsdag.

Det var trangt om plassen når mer enn 150 personer møtte opp på Høyloftet på Grønt Fagsenter Hvam. Foto: Jan Stabbetorp


Nortura, Tine, Felleskjøpet og Bondelaget gikk denne uka sammen om å arrangere to møter om tørkesituasjon 10. juli. Både møtet på Kalnes og møtet på Hvam var svært godt besøkt.

Bedre med mer kraftfôr, enn tomme båser

Øystein Havrevoll fra Nortura ba folk tenke seg nøye om før de slakter ned besetning. Det tar lang tid å bygge besetningen opp igjen. Han mente det er bedre økonomi for bonden å kjøpe inn mer fiberrikt kraftfôr, og opprettholde produksjonen. Halm kan bli et viktig supplement til graset som er høsta. Godt fôr rasjoneres ut gjennom hele sesongen. Det er viktig at alle dyra får tilgang på godt fôr samtidig, ellers blir det fort noen tapere. Mer kraftfôr gir bonden større utgifter og mindre inntekter, men det er likevel bedre økonomi enn tomme båser.

Lære av vestlendingene

Erik Brodshaug fra Tine mente vi kunne lære mye fra vestlendingene som hadde ei fôrkrise i fjor. De opprettholdt produksjonen gjennom vinteren ved å bruke vesentlig mer kraftfôr enn vi er vant med. Fiberrikt kraftfôr kan erstatte mye av grovfôret. Han viste også til at halm kan erstatte mye av silofôret som mangler. Både mjølkeku, ungdyr og slaktedyr kan nyttiggjøre seg betydelige mengder halm, enten som ammoniakkbehandlet halm eller ve å ta opp igjen dyppluting. Se mer om halmbehandling på grovfornett.no. Beiting av raigras og rug utover høsten kan også avhjelpe situasjonen.

Fiberrikt kraftfôr

Ingrid Strømstad fra Felleskjøpet Agri oppfordret til å se på alle muligheter. Her i landet har en lang erfaring med fôrkriser og har opprettholdt produksjonen i vanskelige år. Ingrid redegjorde for ulike kraftfôrslag som kan benyttes når det er lite grovfôr. Dyra lever godt og produserer mye med fiberrikt kraftfôr. Det er viktig at kraftfôret tildeles i mindre porsjoner for å opprettholde god funksjon i vomma. Felleskjøpet vil engasjere seg i formidling av halm for å gjøre det enklere å knytte kontakt mellom de som har halm og de som trenger halm.

Avlingsskadeerstatning er ingen inntektsgaranti

Elin Stabbetorp fra Bondelaget orienterte om erstatningsordningen for avlingsskade. Dette er ingen inntektsgaranti, men en hjelp i en vanskelig situasjon. Kvalitetstap dekkes ikke, det regnes bare på mengder. For grovfôr regnes avlingsskade ette ei standardavling for ulike regioner. For mesteparten av Akershus er dette 580 f.e. Egenandel er 30 %, det betyr at du får erstattet avlingstap for avlinger mindre enn 400 f.e.
For korn regnes avlingsskade i forhold til den enkeltes leveranser de 6 siste åra. Det dårligste året kan strykes. Avlinger og arealer ligger forhåndsutfyllt. Dette kan du se nå ved å logge inn på søknad for erstatning via Landbruksdirektoratet. Der kornåker blir slått ned til rundballer regnes dette om til kornavling når erstatning skal vurderes. Landbruksdepartementet har gjort om dette etter en ny vurdering. Satsene for beregning av avlingsskade blir fra 1. sept. økt til 2,85 for hvete, 2,40 for bygg og 2,30 for havre.

Mer informasjon

Søknadsfrist for søknad om avlingsskade er 31. oktober.

 

Plansjene fra møtet vil bli lagt ut på nett av Felleskjøpet/Nortura.

 

Mer nyttig informasjon om tiltak ved avlingssvikt finner du hos Bondelaget.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.