Landbruket kan hjelpe insektene og vannmiljøet

06.05.2019 (Oppdatert: 06.05.2019)

Mange er bekymret over tilbakegangen av insekter over hele verden. Bønder kan nå få støtte til å tilrettelegge for insektene gjennom tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram (RMP).

Foto: Helge B. Pedersen

Soner for pollinerende insekter kan etableres i grasdekte soner i åkeren.

Grassoner – enkle tiltak med  god effekt

Vegetasjonssoner langs vassdrag eller grasdekte vannveier i dråg isådd pollinatorvennlige frøblandinger bidrar til å bedre forholdene for insektene, og samtidig er tiltaket svært effektivt for å redusere tap av jord og fosfor til vassdrag. Blomstene gir mat for insekter og grasdekket filtrerer og renser overflateavrenning. Grasdekte soner i dråg og mot vassdrag er ett av de mest effektive tiltakene for å redusere overflateavrenning, opp mot 100 % renseeffekt for jord og 90 % renseeffekt for fosfor. Det gis tilskudd til grasdekte soner gjennom RMP.

Når det gjelder valg av frøblandinger kan det såes i rød­- og hvitkløver som vokser i flere år. Siden kløver ikke vokser i  gjenleggsåret kan det være aktuelt å så inn ettårige blomstrende vekster, for eksempel pionerblanding, for å få blomster allerede fra første år. En mer artsrik blomsterblanding vil også bidra med nektar og pollen til et større mangfold av innsekter som eksempelvis blomsterfluer, villbier, sommerfugler med flere.

Bredden på grasdekt vannvei og grasdekt kantsone langs vassdrag skal være minst seks meter. Grasstriper i åker på tvers av fallet i lange hellinger skal ha en bredde på minst to meter. For grasdekte kantsoner mot vassdrag må grassona slås, beites eller pusses, disse sonene kan ikke gjødsles eller sprøytes. For grasdekte vannveier og grasstriper i åker på tvers av fallet er det ikke krav om høsting eller pussing.

Tilskudd

Spesielt for grasdekte vannveier er det en svært høy tilskuddssats, med seks meter bredde på sonen blir det 8 333 kr/daa dersom det er isådd pollinatorvennlig blomsterfrøblanding. For grasdekt kantsone mot vassdrag med bredde seks meter blir tilskuddssatsen 4 166 kr/daa med pollinator vennlig blomsterfrøblanding.

Praktisk gjennomføring i åkeren

Tanken om å etablere en grasdekt vannvei blir ofte stoppet av hvordan man skal gjøre dette i praksis, og dårligere arrondering. Men her kan man tenke alternativt. Det er ikke alltid det er nødvendig å etablere hele dråga med en grasdekt vannvei, som oftest får man samme effekt av å ha en vannvei på de mest kritiske områdene, for eksempel 85 meter langt i seks meter bredde gir et tilskudd på 4250,­ kr og dekker kun 0,5 dekar. Har man for eksempel fire soner på et skifte ved kummer og utløp er man oppe i to dekar totalt som kan gi opp mot 17000 kr i tilskudd forutsatt at man har sådd i en pollinerende vekst. En høsthveteavling med fôrkvalitet på ca 700 kg /da gir en salgsinntekt inkl AK tilskudd etter variable kostnader på kr 3220,­ for samme areal.

Tiskuddssatser 2019 Uten soner for pollinerende insekter Med sone for pollinerende insekter
Grasdekt vannvei 40 kr/meter 50 kr/meter
Grasdekt kantsone mot vassdrag 15 kr/meter 25 kr/meter
Grasstripe i åker 5 kr/meter 15 kr/meter

 

Miljøtilpasset jordarbeiding

La åkeren overvintre i stubb på de mest kritiske arealene

Overflateavrenning av vann over jordbruks areal gir erosjon av jord og fosfor til bekker og elver, spesielt vinter­-vår perioden og høsten. Et plantedekke på arealene gjennom vinteren vil beskytte mot erosjon. Gjennom RMP gis det tilskudd i alle erosjonsklasser til ingen jordbearbeiding om høsten. Tilskudd til direktesådd høstkorn er også svært gunstig, tilskuddet og sparte kostnader til jordarbeiding forsvarer minst 100 kg lavere avling. Man bør alltid ta en vurdering om det er mulig å jordarbeide uten å bruke plog, spesielt om høsten. Spesielt på arealer som skal såes på våren er det gode grunner til å vurdere hvilken jordarbeidingsteknikk man velger. Forsøk med ulik jord arbeiding til høstkorn og vårkorn viser at det er mulig å oppnå gode avlinger også ved redusert eller ingen jordarbeiding. Det bør også innarbeides som fast praksis at man ikke pløyer eller jordarbeider drågene om høsten på arealer hvor det skal såes vårkorn. Det er tilstrekkelig å bruke såbedsharv i drågene på våren før såing. Dette sikrer at stubben fanger opp mye av matjorda som  kommer med vannet og man unngår og få et 10­20 cm løst matjordlag i dråga som forsvinner med høstregn og snøsmeltinga på våren. For områder med miljøkrav må det  imidlertid være grasdekke i erosjonsutsatte dråg, her holder det ikke med kun stubb.

 

Jordart: Mellomleire Høsthvete 2015 Jordart: Mellomleire Vårbygg 2016
Jordarbeiding Avling Jordarbeiding Avling
Pløying 897 kg Vårpløying 570 kg
Direktesåing 882 kg Direktesåing 630 kg
Harving Dyna Drive 1009 kg Vårharving 654 kg
Harving Stubbharv 910 kg Høstharving 662 kg

Kilde: NLR Øst forsøksmelding fra 2015 og 2016, feltvert Lars Kjuus, Nes på Romerike.
 
 

Artikkelen er basert på et faktaark utarbeidet av Vannområdet Øyeren og er ført i pennen av Ida Gjersem, Terje Fossen­ Hellesjø og Kristian Moseby. Fylkesmannen i Oslo og Viken, faggruppe landbruk vannområde Øyeren, Line Gustavsen, Helge B.Pedersen, Dag E. Opsahl og Johannes Martin Eriksen har bidratt med faglige innspill . Design og lay­out ved Kikkut AS og Line Gustavsen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.