Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (pdf)
Handlingsplanen gir en oversikt over status på området, og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av plantevernmidler, og risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø.
Redusere risiko og avhengighet
Målet for handlingsplanen er å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.
Delmål:
- Yrkesbrukere skal ha et bevisst forhold til bruk av plantevernmidler og skal benytte integrert plantevern.
- Godkjenning av plantevernmidler skal sikre minst mulig risiko for helse og miljø under norske forhold, og kunnskapen om plantevernmidler under norske forhold må derfor være god.
- Forekomst av rester av plantevernmidler i norskprodusert mat og drikkevann skal være lavest mulig og skal ikke overskride vedtatte grenseverdier.
- Kunnskap om forekomst av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal forbedres. Forurensning til vann skal reduseres.
- Forekomst av plantevernmidler i overflatevann skal ikke overskride nivåer som kan gi skade på miljøet. I løpet av planperioden skal andel prøver med funn av nivåer som kan ha effekter på miljøet halveres.
- Forekomst av plantevernmidler i grunnvann skal ikke overskride grenseverdier for drikkevann.
- Bruk av kjemiske hobbypreparater skal reduseres.
– Det har vært arbeidet målrettet og godt over flere år med å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og redusere risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk slike midler i norsk landbruk. Vi har dyktige produsenter, et velfungerende rådgiverapparat og tunge kunnskapsinstitusjoner. Det legger et godt grunnlag for å nå målsetningene på dette området, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad til regjeringen.no.
Oppfølging og utvikling
Handlingsplanen som gjelder for perioden 2021-2025, er en revidert utgave av planen som gjaldt i perioden 2016-2020. For 2022 er det avsatt 12 millioner kroner for å følge opp handlingsplanen. Landbruksdirektoratet lyser ut midlene og behandler prosjektsøknadene. Mattilsynet bidrar i vurderingen av søknader. Søknadsfristen er 15. oktober.
– Det er fortsatt en rekke utfordringer å ta tak i. Jeg er opptatt av at arbeidet skal prioriteres, og handlingsplanen blir et viktig redskap. Vi må rette innsatsen inn mot flere områder som integrert plantevern og utvikling av alternative metoder til kjemiske plantevernmidler. Der det må brukes kjemiske midler er riktig bruk viktig. Presisjonssprøyting og ny teknologi vil også være sentrale grep, sier Bollestad.
NLR har bidratt med høringsinnspill til revideringen og vil delta i arbeidet med å gjennomføre planen.
− Det er veldig positivt at det har kommet inn nye tiltak som vi har gitt innspill på, sier Anne G. Kraggerud i NLR. Blant disse er:
- Utvikle og prøve ut metoder for alternativer til kjemiske plantevernmidler.
- Gjennomføre holdningsskapende arbeid og informere om alternative tiltak til yrkesbrukere.
- Øke kunnskapen om effekten av ulike dyrkingstekniske tiltak for å redusere overflateavrenning.
- Øke kunnskapen hos planteprodusentene om tiltak for å redusere avdrift og overflateavrenning.
Kraggerud viser også til andre interessante tiltak som er kommet til etter høringen:
- Utprøving av ny teknologi av uavhengige aktører.
- Øke bevissthet rundt biologisk mangfold, og spesielt pollinerende insekter hos brukere av plantevernmidler.
− Vi kommer til å søke prosjektmidler da det er mange av tiltakene som er veldig relevante for det NLR jobber med, sier Kraggerud.
Gjennomførte prosjekter
I handlingsplanperioden 2016-2020 er det gitt prosjektstøtte til 62 prosjekter for å følge opp mange av de prioriterte temaene og tiltakene i handlingsplanen. Dette er særlig innenfor temaene integrert plantevern, riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, og innen områdene jord, vannmiljø og drikkevann.
Utvikling av varslingstjenesten VIPS er et sentralt element i integrert plantevern. VIPS er et samarbeid mellom NIBIO og NLR og er gjennom 20 år stadig videreutviklet med hensyn til faglig innhold, teknisk utvikling og formidling.
NIBIO og NLR har utarbeidet kulturspesifikke veiledere (veiledere og sjekklister) for metoder for integrert plantevern i 19 ulike kulturer og bruksområder.
Andre prosjekter innenfor integrert plantevern er blant annet kunnskap for å fremme bruk av integrert plantevern i veksthus og bruk av nytteorganismer, alternativer til glyfosat mot ugras i korn og alternativer til midler for vekstavslutning i potet med flere.
Det er også gjennomført prosjekter for å fremme presisjonssprøyting og prosjekter som ivaretar hensynet til pollinerende insekter, samt prosjekter for å bygge kunnskap om beredskap og forebygging av resistens.
Prosjekter i NLR som er støttet med tilskudd i handlingsplanperioden 2016-2020. Noen av prosjektene videreføres etter 2020.
Integrert plantevern
IPV i veksthuskulturer - info, utvikling og utprøving, 2016-2017, NLR
Alternativer til dikvat dibromid (Reglone) i potet, 2019-2020, NLR
Bievennlige planter og planteverntiltak på disse, 2020, NLR Viken
IPV i grovfôr - økologisk og konvensjonelt, Markvandringer, 2018, NLR
Informasjon, holdninger, registrering helseskader
Infofilm om bruk av nyttedyr, 2019, NLR Viken
Riktig bruk av plantevernmidler og utstyr
Info om egentest og bruk av spredeutstyr, 2016, NLR
Rett bruk av plantevernmidler i frøavl, 2016-2017, NLR
Rett bruk av plantevernmidler i småkulturer, 2016, NLR
Bedre bruk av tåkesprøyter, testing, info++, 2017-2018, NLR
Avdriftsreduserende utstyr
Demo-bruk av avdriftsreduserende utstyr, 2018-2020, NLR
Håndtering og lagring av plantevernmidler, emballasje og rester
Kompostering organisk veksthusavfall, «kokebok», 2016-2017, NLR
Kompostering. Oppdatere «kokebok», 2017-2018, NLR
