Med ønske om å produsere et godt grovfôr til mjølke- og kjøttproduksjonen basert på disponibelt areal, er Ne-Ko samdrift i Solør i Innlandet klare for å delta i et nytt samarbeidsprosjekt mellom TINE og Norsk Landbruksrådgiving (NLR). NLR Fôrplanlegging skal hjelpe bonden med å produsere det grovfôret som trengs i fjøset. Både når det kommer til mengde og til kvalitet.

– Vi ønsker å lære hvordan vi kan høste mer grovfôr på det arealet som har potensiale for det, sier Halfdan Negård, som sammen med Ola Johan Korbøl utgjør Ne-Ko samdrift.

3 A7 A0231
Ola Johan Korbøl (t.v.) og Halfdan Negård i Ne-Ko samdrift lar TINE- og NLR-rådgiverne samarbeide om å gi råd for den beste grovfôrdyrkinga til produksjonen i fjøset. De er med i utprøvinga av NLR Fôrdyrkingsplan. Foto Morten Livenengen

Deltar som piloter

Som én av nær 40 mjølkebruk i landet, er Ne-Ko samdrift plukket ut til å være med i et pilotprosjekt hvor TINE og NLR sine rådgivere samarbeider. Målet er å gi bonden de beste rådene for sin engdyrking, slik at riktig grovfôr blir produsert.

– Kort fortalt skal TINE-rådgiveren komme med en bestilling fra fjøset på hva slags fôr som trengs til produksjonen. Både når det gjelder mengder og kvaliteter. Så er det NLR-rådgiveren som skal omsette denne bestillinga til en plan og strategi for engdyrkinga, forklarer Sverre Wedum, rådgiver i TINE.

Hans makker i NLR, Stein Jørgensen, er særlig be-
visst på å øke bøndenes bevissthet rundt god planlegging i forkant av sesongen.

– Det handler om å være strategisk i riktig øyeblikk. Med god forberedelse og planlegging er man bedre i stand til å produsere det grovfôret som er riktig for sin produksjon. Vi jobber aktivt med å vise at godt grovfôr, som er effektivt produsert, er langt rimeligere enn kraftfôr, sier Jørgensen.

Og hovedpersonene selv håper at de vil lære mye i løpet av denne sesongen.

– Selv om vi føler at vi allerede gjør en del rett i grovfôrdyrkinga, har vi klart forbedringspotensialer. Vi er blant annet nysgjerrige på gjødseldisponering og høste-
strategier på eng med ulik alder, sier Halfdan Negård.

Firkløveret er klare for å produsere mer og bedre grovfôr, slik at mjølkeproduksjonen i større grad kan baseres på norske ressurser.

IMG 6310
Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet, foreslår områder med forbedringspotensial i grovfôrdyrkinga. Foto: Morten Livenengen

Har allerede klare mål

Ne-Ko samdrift er ikke fremmed for å sette seg mål som man må strekke seg etter. Ytelsesmålet på 9500 kg energikorrigert mjølk per årsku er allerede nådd, og nå jobbes det aktivt med å holde kraftfôrforbruket under 30 FEm per 100 kilo energikorrigert melk (EKM).

– Målet er å komme ned til 27 FEm per 100 kilo EKM. Men jeg tror det er mulig å komme lavere, sier Halfdan Negård.

Ola Johan Korbøl nikker samtykkende og forklarer at en strategi for å dyrke et grovfôr med høyt og godt nok proteininnhold er ønskelig.

– Et riktig proteinnivå i grovfôret gjør at vi kan velge kraftfôr med lavere proteininnhold, sier han.

Riktigere gjødsling

Med utgangspunkt i årets oppsatte gjødselplan, starter den strategiske diskusjonen rundt bordet.

– Et viktig utgangspunkt er å kjenne avlingsnivået. Hvor mye fôr høster man i realiteten på de enkelte skiftene? Det finner man ved å kjenne vekta til rundballene og ved å ta ut en grovfôranalyse. Å vite avlingsnivået er verdifullt når det kommer til å sette opp en realistisk gjødslingsplan, sier Stein Jørgensen.

Bøndene i Ne-Ko samdrift er motiverte for å finne fram rundballevekta og veie rundballer denne sesongen.

Videre ønsker de nå å se på en omdisponering av gjødsel fra skifter med eldre eng, hvor avlingspotensialet er lavere, til skifter med yngre eng og høyere potensiale.

– En god disponering av husdyrgjødsel, slik dere har lagt opp til, vil i tillegg gjøre at dere kan velge rimeligere gjødselslag, sier Stein Jørgensen.

Billig og effektivt

– Et av de mest effektive redskapene vi har i verktøykassa vår, er å kalke skifter med lav pH. Det gir kulturvekstene en bedre tilgang til næringsstoffer og sikrer dermed en bedre utnyttelse av den tilførte gjødsla, forklarer Stein Jørgensen.

En kjapp gjennomgang av skiftedokumentasjonen i gjødslingsplanen avdekker behov for kalking på flere skifter. Ne-Ko samdrift setter tiltaket på gjøremålslista.

– Vi bestiller kalking på aktuelle skifter med en gang, kommenterer Halfdan Negård.

Gode med raigras

Ne-Ko samdrift har allerede flere års erfaring med raigrasdyrking. Og her er det ettårig raigras som gjelder.

– Vi blander westerwoldsk og italiensk raigras. Det fungerer godt. Flerårig raigras er så smått prøvd i forsøk, men vi har foreløpig ikke dyrket mer av det, forteller Ola Johan Korbøl.

Raigraset gir tre høstinger, og kvalitetsmålet er klart definert.

– For raigras skal vi ha en fôrenhetskonsentrasjon bedre enn 0,90 FEm per kilo tørrstoff, sier Halfdan Negård.

For timoteibasert eng viser grovfôranalysene en fôrenhetskonsentrasjon mellom 0,85 til 0,90 FEm per kilo tørrstoff.

– Det er rom for å heve fôrenhetskonsentrasjonen på den timoteibaserte enga. Dette kan blant annet gjøres ved at man produserer kvalitetsfôr, et fôr med høy fôrenhetskonsentrasjon, på førsteslåtten, for deretter å høste volum og strukturfôr på de øvrige slåttene, sier Stein Jørgensen.

Ved å velge en strategi med å høste høgverdi kvalitetsfôr på førsteslåtten, kan man justere tiltak senere i vekstsesongen alt etter hva værforholdene tilsier.

– Dersom det viser seg at innhøstingsforholdene i tida rundt førsteslått blir helt umulig, kan man jakte kvalitet på andre- og tredjeslåtten, sier Stein Jørgensen.

NLR Fôrdyrkingsplan

Fôrdyrking tilpassa husdyras behov.

Engvandringer ved vekststart

Ne-Ko samdrift vil gjennom pilotprosjektet få tett oppfølging gjennom året. Allerede ved vekststart avtales ei engvandring med mål om å ta en statussjekk på de vesentlige skiftene.

– Her ser vi på overvintring, artssammensetning og hvordan det generelt står til med enga. Det kan gi oss informasjon som gjør det nødvendig å omprioritere tiltak. Derfor er det viktig at vi gjennomfører denne vandringa så snart veksten er i gang, slik at vi kan sette inn aktuelle tiltak i rett tid, sier Stein Jørgensen.

Ønskene fra samdriftsdeltakerne er her å se på hvilke frøblandinger som kan brukes på arealer som drives ekstensivt.

3 A7 A0177
Et av elementene i NLR Fôrplanlegging er tett oppfølging i vekstsesongen. Foto: Morten Livenengen

Vareopptelling og kvalitetssjekk

Når vekstsesongen når sin ende, vil det være på tide med en opptelling og evaluering.

– Vi tar en opptelling av grovfôrlageret og tar ut grovfôrprøver. Det gir oss en god oversikt over kvaliteter og mengde, sier Sverre Wedum.

Og grovfôrprøvene skal gi svar på mer enn bare fôrenhetskonsentrasjon og tørrstoffnivå.

– Det er sterkt anbefalt å ta ut mineralanalyser på en del av grovfôrprøvene. Det gir oss nyttig informasjon om næringsstatusen, slik at vi kan tilpasse gjødslinga til neste sesong, sier Stein Jørgensen.

– Denne mineralanalysen er også svært viktig for fôringa, supplerer Sverre Wedum.


Denne saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr 2 2021.