– Da de spurte om jeg kunne være mentor satte jeg som krav at jeg skal få tilsendt innkalling til møtene, med saksliste og klokkeslett. Da er vi sikra at vi i hvert fall får snakka om det vi skal, forteller Morten Munkeby. For Andreas innrømmer:

– Pratene våre har en tendens til å dra ut i tid! Så da er det litt viktig at vi husker å diskutere de viktige tinga.

Familien Moknes Hojem
Familien på tre er godt i gang med livet som sauebønder på Brandåsen gård i Levanger. Her er Andreas og Elise med neste generasjon på armen. (Foto: Siri Josefine Mo)

Vinn-vinn-situasjon

Andreas og Elise driver Brandåsen gård i Levanger med 225 mål dyrka mark og 340 vinterfôra sau, hvorav 50 er grå trøndersau og resten norsk kvit sau (NKS). De har lenge deltatt i drifta, og for et drøyt år sida overtok de gården fra Elises foreldre.

Men med nye og annerledes ansvarsområder, så de nytten av å ha en mentor, en sparringspartner som kan bidra med å se drifta med nye øyne. Med Mentorordninga i landbruket fikk de på plass en formell avtale med Morten om å være diskusjonspartner i drifta gjennom ett år.

– Vi snakker mye om rasjonalisering på gården, det å gjøre ting enda radigere. Da får en bedre resultat for mindre innsats, sier Morten. Mye av tida på møtene, og ellers, brukes til å se på forbedring når det gjelder arbeidsmetoder og praktiske løsninger rundt saueholdet.

– Vi ser hele tida etter hvor man får henta ut det lille ekstra i drifta, sier Morten, med trykk på vi, for som mentor får han også mye igjen fra å samarbeide med Andreas og Elise.

– Jeg liker holdninga deres! De har et åpent sinn og er flinke til å stille spørsmål. For jeg får ofte spørsmål i retur: hvorfor tenker du sånn, sier Morten som innrømmer at han tenker seg litt ekstra om før han svarer sine lærevillige naboer. Og dermed blir begge parter litt klokere.

Mentor og bonde
Med strukturert møteplan og agenda, husker ny bonde Andreas Hojem (til høyre) og mentor Morten Munkeby å diskutere de viktige ting, i tillegg til alt annet. (Foto: Siri Josefine Mo)

Godt nærmiljø

I tillegg til et godt og strukturert samarbeid med Morten gjennom mentorordninga, skryter Andreas av miljøet i bygda i Levanger. De har et maskinsamarbeid med fem andre naboer og det er flere i nærområdet som nettopp har overtatt gård fra tidligere generasjoner.

– Vi er ikke skolert i faget fra før, det er mer naturlig å spørre om det meste, forteller Andreas. Egen mentor, Elises foreldre og gode naboer er alle til god hjelp når forbedringer og endringer ønskes og diskuteres. De er allerede kommet i gang med planlegging og søknadsskriving for prosjekter som skal utnytte ressursene på gården i enda større grad.

Heldig som driver med sau

Det hersker liten tvil om at bondeyrket kan være et altoppslukende yrke og at overgangen fra andre yrker kan være stor. Det har også Andreas fått merke. Han jobbet som betongarbeider tidligere før han nå er blitt fulltidsbonde.

– Livet som nybakt bonde kan være tidvis krevende, men stort sett er det veldig bra. Vi er heldige som driver med sau. Vi har en variert arbeidsdag og sesongbaserte aktiviteter som varierer gjennom året, sier han og ser utover ei frodig eng med kopplamma trippende fornøyde rundt sammen med familien sin.

Mentorordninga i landbruket

Dette er en gave, og vi vil oppfordre alle som er nye i landbruket, eller starter nye næringer på gården, om å søke Mentorordninga i landbruket, sier Torhild Svisdal Mjøen som er regionkontakt for Trøndelag.

Søknadsfrist for å bli med i 2023 er 1. desember

Har du spørsmål ta kontakt med Torhild på Mobil 955 57 932

Er du en erfaren bonde som har kunnskap å dele eller en ny kunnskapssøkende bonde?

Les mer og send inn din søknad!