Ugras i potetåkeren reduserer potetavlinga fordi det blir konkurranse om vann, næring og plass. Allerede høsten før potetåret bør man sørge for at kveke og annet rotugras er under kontroll. Vurder både kjemiske og mekaniske tiltak. Når våren kommer og potetene er i jorda starter kappløpet mellom frøugras og potetplantene. At det spirer frøugras i en åker, er nærmest garantert. Uten tiltak blir åkeren som regel overgrodd av ugras.
Man våkner kanskje ikke helt før det gjelder seg sjøl. Hønsehirse er omtalt i mange år, men årlig er det noen som gjør sitt førstefunn. Hva gjør du da?
Jord og jordsmonn har ulike kvaliteter. Hvordan kan vi utnytte og tilpasse dyrkinga til de ulike kvalitetene jorda har, finnes den perfekte jorda og kan vi fø verden ved å dyrke mat i «farfars frakk»?
Hønsehirsen ser ut til å ha ventet med spiring til jorda ble fuktet opp igjen og riktig tidspunkt for sprøyting hadde vært etter skyting av vårkornet.
Hønsehirsen ser ut til å ha ventet med spiring til jorda ble fuktet opp igjen og riktig tidspunkt for sprøyting hadde vært etter skyting av vårkornet.
En tørr og varm forsommer som i år, kan typisk føre til økt utbredelse av hønsehirse lokalt. Planten er varmekjær, og med litt dårlige åkere – som gjerne følger med varme, tørre forhold – får hønsehirsen gode vekstforhold.
Dessverre ble feltet påvirket av noen uheldige omstendigheter nevnt under. Det vi kunne se av feltet var at Fenix + Goltix + DFF/Legacy var en fin jordherbicidbehandling i rotpersille. Vi så også at forholdsvis store planter tåler både Lentagran, Goltix, Centium og Legacy/DFF. Legacy/DFF og Lentagran vil kunne gi noe gule blader etter behandling seint. Vi må se mer på dette der behandlingene er gjort på bakgrunn av utviklingen på rotpersillen. Maister og Flurostar er ikke egnet i rotpersille, så disse tar vi ikke med i videre forsøk.
Feltet ble laget for å se om falskt såbed med dekke kan fremme spiringen av svartsøtvier slik at vi kan bekjempe denne varmekjære ugrasarten tidlig. I Øst ble feltet anlagt såpass seint at svartsøtvieren spirte på likt både med og uten dekke. Vi så derfor ingen forskjeller. Feltet bør gjentas, men det er da viktig at det blir gjort tidlig, slik at det ikke er varmt nok uten dekke for svartsøtvieren til å spire optimalt.
Hovedugrasene i feltet var meldestokk, åkergråurt og svartsøtiver, i tillegg til tunrapp og hønsegras. Ingen av behandlingene i feltet ga vesentlig skade på riset. Ugrasmessig ga leddene der vi hadde byttet ut Fenix med Goltix og DFF dårligst ugrasvirkning, spesielt mot meldestokk. Alle de andre leddene ga noenlunde lik virkning, men det var minst antall ugras i leddet med 4 midler. Dette leddet ga også høyest avling, men det var ingen behandling som ga statistisk bedre avling enn referanseleddet, ledd 2.
Ugras i potetåkeren reduserer potetavlinga fordi det blir konkurranse om vann, næring og plass. Allerede høsten før potetåret bør man sørge for at kveke og annet rotugras er under kontroll.
Om du legger tallen og gardsavfallet i ranke og ikke i haug, har du allerede foredla møkka di betraktelig. Deler du opp skjemte rundballer og fordeler denne i ranken, får du resirkulert næringsstoffene på garden bedre. Om du vender ranken en gang er det bedre enn ingen ganger. Med flere råvarer, og flere vendinger blir det enda bedre. Omtrent som å koke suppe på en spiker!
Formålet med «prøving av fangvekster i potetåker» var å se hvordan ulike fangvekster sådd i en etablert potetåker vil utvikle seg i et normalt norsk driftsopplegg med potet.
